Kvinneuniversitetet i Norden ble stiftet i 2011 med Høgskolen i Nesna som vertsinstitusjon og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Det er en videreføring av det tidligere Kvinneuniversitetet i Norge, som ble etablert av Berit Ås i 1983. Vi driver forskning og formidling om kvinnespørsmål i et nordisk og internasjonalt perspektiv.
Visjon
Kvinneuniversitetet i Norden er en kunnskapsleverandør for folk i Norden hvor kvinneperspektivet er i fokus og som gjennom utarbeidelse og synliggjøring av feministiske teorier bidrar til likeverd mellom kvinner og menn.
Bakgrunn for stiftelsen
Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden ble etablert 11. januar 2011. Kvinneuniversitetet i Norden ønsker å utvikle kunnskap som bidrar til å avskaffe all diskriminering av kvinner og fremme kvinners menneskerettigheter i tråd med FNs kvinnekonvensjon, og som ledd i dette vil vi opprettholde og videreutvikle kvinneperspektivet nasjonalt og internasjonalt.
Stiftelsens formål er å:
- Etablere og være et lærested som bygger på feministiske verdier og feministisk pedagogikk
- Utvikle alternative modeller som kan styrke kvinners identitetsfølelse og bidra til kvinnefrigjøring
- Bidra til å styrke kvinners selvtillit, synliggjøre kvinners innsats og betydning
- Drive tverrfaglig forskning og undervisning om og for kvinner i alle aldre, fra ulike land og med ulik utdannelse og erfaring
- Være en premissleverandør for kvinnepolitikk
For å oppnå formålet har stiftelsen som oppgave å:
- Utvikle feministisk pedagogikk
- Føre resultater av kvinneforskning tilbake til grupper som kan nyttiggjøre seg disse
- Drive forskning, formidling og utprøving innen håndverk, produksjon og undervisning
- Samarbeide med kvinneuniversitet og høgskoler, og andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt
- Samarbeide med kvinnebevegelsen, kvinneorganisasjoner og kvinnegrupper nasjonalt og internasjonalt
- Inngå samarbeid med enkeltpersoner, grupper og organisasjoner så langt dette er i stiftelsens interesser
Våre strategiske satsningsområder er
- kvinner og økonomi
- vold mot kvinner
- kvinner, reproduksjon og helse
Økonomiske ulikheter mellom kvinner og menn
Tilgang til egne penger er en viktig forutsetning for autonomi. Til tross for at norske kvinners yrkesdelltakelse er i vedenstoppen har kvinner ikke fullt økonomisk medborgerskap. Kvinner som gruppe tjener bare omkring 60% av menn, kvinner tjener dårlligere, noe som særlig rammer kvinner med barn og kvinnelige pensjonister. Typiske kvinneyrker er systematisk dårligere betalt enn sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinners rolle som omsorgspersoner for barn, syke og gamle, forsterker denne skjevheten, blant annet ved at kvinner oftere jobber deltid. Kvinners innsats i ”den tredje sektor”, i det ulønnede arbeidet innenfor helse og kultur, er mangelfullt verdsatt. ”Likestilt” foreldreskap innskjerping av arbeidslinja og en mer individuell forsørgermodelll har ført til at kvinner har mistet tidligere økonomiske rettigheter ved samlivsbrudd, samtidig som kvinner fortsattt tjener dårligere. Dette skaper ny økonomisk urettferdighet. Det er et stort behov for forskning for å forstå og forklare kvinners bidrag til samfunnets verdiskaping og hvordan ulik verdsetting opprettholdes og gjenskapes. Det er også behov for organisering av kvinner for å synliggjøre og endre disse skjevhetene.
Det er viktig å spørre oss hva slags verden vi vil ha. Det er behov for å synliggjøre kvinners historiske rolle og ved hjelp av det danne et mer helhetlig bilde av det samfunnet som har vært, og som kan bidra til å skape det samfunn vi ønsker i fremtiden. Det er nødvendig med kunnskap om kvinners og kvinneorganisasjonenes rolle i oppbyggingen av velferdsstaten og kvinners forhold til og eierskap til velferdsstate og å videreutvikle og ta i bruk bedre økonomiske modeller som i større grad reflekterer omsorgssektoren og kvinners ulønnede arbeid.
Det er videre behov for å utvikle videreutvikle feministisk velferdsteori og -ideologi og synliggjøre kvinners egenverdi og menneskerettigiheter. Alle politiske partier i Norge har fjernet den direkte kvinnepolitikken fra sine partiprogram. Det er behov for å ta tilbake definisjonen av at kvinner som kategori i samfunnet finnes. Parallellt med dette ser vi en fremvekst av «sinte menn» som utvikler et fiendebilde mot kvinner som gruppe og mot feminismen som fenomen.
Feministisk økonomi og forskning er nødvendig fpor å utvikle bedre økponomiske modeller og gi et bedre kunskspsgrunnlag for utvikling av en rettferdig og bærekraftig politikk.
Vold mot kvinner
Vold mot og voldtekt av kvinner er et stort samfunnsproblem. Vold i nære relasjoner viser en systematisk utrygghet som rammer kvinner. Siden tusenårsskiftet har over hundre kvinner i Norge blitt drept av sin nåværende eller tidligere partner. Tusenvis av kvinner i Norge lever i en utrygghet som er et systematisk brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Porno og prostitusjon representerer et ideologisk forsvar for nedvurdering av og vold mot kvinner. I krig er menns vold mot kvinner systematisk og det er farligere å være kvinne enn soldat i krigsområdene. Denne volden mot kvinner er nedbrytende for all humanisme og menneskeverd. Det trengs systematisk forskning og dokumentasjon for å synliggjøre vold mot kvinner. Et likestillingsperspektiv er ikke tilstrekkelig for å avdekke de dypstrukturer som fører til menns vold mot kvinner, i nære relasjoner så vel som i krig og okkupasjon.
Kvinnehelse, med spesiell vekt på kvinner og reproduksjon
Kvinner og menn har grunnleggende ulik rolle i forbindelse med reproduksjonen. Kvinner er gravide, føder og ammer barn og kvinners helse er nært knyttet opp mot disse funksjonene. Mannen er i tillegg normen i medisinsk forskning, og derfor er det nødvendig med et kvinneperspektiv i forbindelse med en slik forskning. Et likestillingsperspektiv er ikke nok for å gi kvinner og menn like rettigheter og muligheter i praksis. Kvinners spesielle rolle i skapingen av nytt liv, har historisk gitt kvinner et særlig ansvar for de svake, og har nedfelt seg i det store ulønnede arbeidet som kvinner gjør i samfunnet. Omsorgs- og ansvarsrasjonaliteten som ligger til grunn for mye av det ulønnede arbeidet er i konflikt med den teknisk-økonomisk begrensede rasjonalitet som er grunnlaget for den rådende samfunnsorden. Det er nødvendig med et kvinneperspektiv for å skape et samfunn som er godt for barn, kvinner og menn og dermed for reproduksjonen. Reproduksjon handler i videste forstand om å skape trygghet for den oppvoksende slekt, nasjonalt og internasjonalt.