Alle innlegg av Siril Finne

Kven må skjerpe seg?

Arkiv, ,

Av  Arna Meisfjord, lesarinnlegg i Rana blad

https://www.ranablad.no/kven-ma-skjerpe-seg/o/5-42-1240561: Kven må skjerpe seg?

I ein kronikk i Rana Blad, 02.11.2023, skriv journalist Maiken Johansen om dei unge, redde jentene. Journalist Johansen slår fast at vi treng dei unge jentene og dei vaksne kvinnene sin stemme for at demokratiet skal fungere. Samtidig har ho erfart at kvinnene i større grad enn menn er redde for nettopp å meine noko, redde for å vere synlege, redde for å ta plass. «Jentene vil så gjerne ta hensyn til alt og alle, og det hensynet ender ikke sjelden opp i at de ikke vil være i medier, ikke stikke seg fram.»

https://www.ranablad.no/de-unge-redde-jentene-sa-redde-er-dere-at-dere-heller-avstar-fra-a-mene-noe-som-helst-enn-a-gro-bein-i-nesa-og-utvikle-en-ryggrad-som-taler-en-hump-eller-to-i-livet/o/5-42-1228681: Kven må skjerpe seg?

Kvifor er det slik, spørs Johansen. Har kvinnekampen vore forgjeves, spør ho og sender ut eit kraftig pålegg til dei unge, redde jentene: Skjerp dåkker!!

Her er det nok nødvendig med meir gravande journalistikk, enn einsidig å legge ansvaret for å redde demokratiet på dei unge, redde jentene. Kanskje er det slik at dei unge jentene har god grunn til å vere redde?

I 1981 ga Berit Ås ut boka «Kvinner i alle land.. Håndbok i kvinnefrigjøring». Boka vart gitt ut i nytt opplag i 2008. Her presenterer Berit Ås dei fem hersketeknikkane som kan forklare noko av dei observasjonane som Johansen tek opp:

  1. Usynleggjering. I lærebøkene har dei unge jentene fått lite kunnskap om dei kvinnene som har kjempa for våre rettar. Vi veit lite om dei som kjempa for stemmeretten, for sjølvald abort, om retten til å ta utdanning og så vidare. Kampen mot kjønnsrelatert mobbing, seksuelle overgrep, vald og valdtekt, er eit stort tabu. Du ser det ikkje før du trur det, skriv Inga Marte Thorkildsen, om ein tabukultur sett i system. Kvinnekampen er avblåst og det er opplest og vedteke at likestilling er i mål. Ikkje meir å bråke for, så skjerp dåkker, redde jenter!
  2. Latterleggjering. Johansen skriv: «Så redde er dere at dere heller avstår fra å mene noe som helst enn å gro bein i nesa og utvikle en ryggrad som tåler en hump eller to i livet, for å si det litt hvast og tabloid.» Ja, dei redde jentene blir ikkje tekne på alvor med si redsle. I staden kan dei få ein slik tabloid kommentar. Forsking viser i tillegg at kvinner i større grad enn menn, får fokus på utsjånad og usaklege referansar når dei ytrar seg i det offentlege rom.
  3. Tilbakehalding av informasjon. Vi har nyleg fått framlagt NOU 2023:5 Den store forskjellen- Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Her blir det dokumentert korleis forsking på kvinner sine helseplager er nedprioritert. Når det gjeld helseproblemer, har kvinner stor grunn til å vere redde. Det kan vere ein grunn til at kvinner vegrar seg for å utsette seg for mobbing i media.
  4. Dobbeltstraffing. Kjønnsrolleoppfatningar av kvinner virkar slik at det lett blir feil, same kva vi gjer. Dette rammar kvinner som står fram offentleg, særleg hardt.
  5. Påføring av skyld og skam. Johansen ber kvinnene sjøl ta ansvar for at dei er redde. Kan dei ikkje berre skjerpe seg?

I boka «Hvem sa hva?», analyserer forfattar og språkvitar Helene Uri, korleis kvinner og menn blir behandla og oppfatta ulikt når dei ytrar seg i det offentlege rom. På bokomslaget skriv ho: «Han sutrer som ei jente. Hun har hår på brøstet. Han kjører som ei kjerring, og det er på tide at hun manner seg opp.» Likestillingskampen er ikkje over. Når dei unge jentene er redde for å ytre seg, er det mange som må skjerpe seg. Journalistar og media har ei stor oppgåve i å formidle kunnskap om kvifor jentene er redde. I skolen trengs det ein handlingsplan mot mobbing, seksuelle overgrep og valdtekt. Det må forskast meir på kvinnehelse. Kvinnekampen har ikkje vore til fånyttes, men den må kjempast på nytt og på nytt, av stadig nye generasjonar. Dei som aller mest må skjerpe seg, er dei som prøvar å fortelle oss at kvinnekampen er i mål!

Arna Meisfjord, Styremedlem Kvinneuniversitetet i Norden

Høringssvar NOU 2022:21

Arkiv, , , , ,

Kvittering på innsendt høringssvar på Høring –
NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den
seksuelle selvbestemmelsesretten

Arna Meisfjord og Trude Koksvik Nilsen, for Kvinneuniversitetet i Norden

Kvinneuniversitetet i Norden, (KvinNor) vil gi følgende kommentar/høring til NOU
2022: 21:
Kvinneuniversitetet i Norden vil først gi noen generelle kommentarer til utredningen.
Så vil vi gi vårt syn på tre av forslagene til endringer i lovverket. Dette gjelder
forslagene om 1. Senking av den seksuelle lavalder, 2., avkriminalisering av kjøp av
seksuelle tjenester fra voksne og 3. Samtykkebestemmelsen.


Generelle kommentarer:

1. KvinNor vil gi full støtte til «det prinsipielle utgangspunktet om at seksuell omgang
må være frivillig for ikke å være krenkende.» Vi stiller oss derfor undrende når
utvalget på s. 20 uttrykker følgende: «Frivillighet må kunne uttrykkes på mange
måter, og må også omfatte det å forholde seg passiv hvis man vil. Rådet mener at
det ville være uforholdsmessig om straffeloven skulle ramme alle tilfeller hvor noen
foretar en seksuell handling med en annen uten at det er klare holdepunkter for at
den andre parten ønsker dette.» (Uthevingen er gjort av oss) Kvinneuniversitetet i
Norden mener at det nettopp er straffelovens oppgave å understreke at det må være
klare holdepunkter for at den andre parten ønsker den seksuelle handlingen og at
det må være holdepunkter for at den er frivillig.

2. Kvinneuniversitetet i Norden etterlyser en grundigere drøfting i NOU 2022: 21, om
hvordan kvinner og menn rammes ulikt av de seksuelle krenkelsene som lovverket
er ment å forebygge. Empirisk forsking viser at kvinner rammes i mye sterkere grad
av f.eks. voldtekt enn menn. Forskingen viser at det i all hovedsak er menn som
voldtar kvinner. Inga Marte Thorkildsen skrev i 2015 boka «Du ser det ikke før du tror
det». Vi lever i en tabukultur, sier Thorkildsen, og vi ser ikke overgrepene fordi vi
egentlig ikke tror på at de skjer og vi forstår ikke de samfunnsmessige
omkostningene. Kvinneuniversitetet i Norden mener at manglende fokus på kvinner
og menn sin ulike posisjon når det gjelder seksuelle overgrep, er del av en slik
tabukultur.

3. Kvinneuniversitetet i Norden etterlyser også en grundigere drøfting av hvordan
lovverket kan være forebyggende. I Klassekampen 15. mars, sier May-Len Skilbrei
(medlem i utvalget) følgende: «Ikke bare er straffeloven lite egnet til å løse
overordnede problemer , som manglende likestilling og global urett..(…) Man kan
mene at prostitusjon for mange følger av individuell sårbarhet og strukturell ulikhet,
og at et liv med prostitusjon samlet kan være skadelig, uten å av den grunn å mene
at hvert enkelt sexkjøp er skadelig og klanderverdig på en slik måte at det
rettferdiggjør å straffe den individuelle sexkjøper.» Kvinneuniversitetet mener at det
hadde vært naturlig at NOU 2022: 21, på en grundig måte hadde drøftet hvordan det
forebyggende arbeidet i samfunnet generelt, kunne ha bidratt til å hindre ulike
former for lovbrudd på dette feltet.


Konkrete kommentarer til tre av lovendringsforslagene:

1. Senking av seksuell lavalder fra 16 til 15 år.
Kvinneuniversitetet i Norden går imot å senke den seksuelle lavalder fra 16 til 15 år.
Vi mener utvalget i for liten grad har drøftet hvordan en endring vil føre til ulike
konsekvenser for gutter og jenter, da særlig med tanke på graviditet og eventuell
abort. Vi mener et slikt tiltak vil bidra til å utsette sårbare jenter for et større press.
En seksuell lavalder på 16 år, står ikke i veien for ungdommenes frivillige utprøving
av egen seksualitet sammen med jevnaldrende, men er ment å beskytte barn og
unge fra voksne.

2. Avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.
Kvinneuniversitetet i Norden vil sterkt argumentere mot avkriminalisering av kjøp av
seksuelle tjenester fra voksne.

For det første er en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester et sterkt signal
om hvordan norske myndigheter og det norske samfunnet vurderer slik virksomhet.
Et forbud vil signalisere norske myndigheters holdning og vil derfor være et signal
som gjør terskelen høyere for å oppsøke prostituerte. Et slikt signal er særlig viktig
for alle kvinner (men også for menn) om at kvinner ikke er til salgs. Betydningen for
kvinner er svært stor og det gjør noe med oss alle at vi har lovverket på vår side i
kampen mot prostitusjon. I et samfunn hvor noen kvinner er til salgs, er i teorien alle
kvinner det. Det å fjerne sexkjøpsloven og igjen tillate sexkjøp, er et langt skritt i feil
retning fra målet om kvinnefrigjøring. Det er også grunn til å understreke at det i
følge en undersøkelse gjort av Aftenposten i 2014, er et klart flertall i den norske
befolkningen for å beholde sexkjøpsloven. Det er også grunn til å legge merke til de
store kjønnsforskjellene i denne saken. Sytti (70%) prosent av kvinnene ønsket å
fortsatt beholde forbudet. Også et knapt flertall av mennene ønsket det samme. Det
er med andre ord ikke noe folkekrav å gjennomføre en slik avkriminalisering som
straffelovrådet foreslår.

Bakmennene må jobbe mye hardere for å etablere aktivitet når de vet at dette er
ulovlig. De vil også ha større problemer med annonsering og rekruttering.

Et lovverk som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester er viktig for å redusere
menneskehandel. I en verden med krig og konflikter, vet vi at dette øker faren for
menneskehandel og prostitusjon. Kvinner og barn er særlig utsatte. De erfaringene
som vi i Norge hadde på 1990-tallet i Skiippagurra, tilsier at en legalisering på dette
feltet ikke er veien å gå. Virksomheten ble møtt av store protester i befolkningen og
ett av kravene var nettopp å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester.

Prostitusjon er skadelig for den enkelte prostituerte, og den skaden må veie tyngre
enn enkeltes ønske om å kunne kjøpe seksuelle tjenester. Vi vet at det er skadelig å
være i prostitusjon. Vi vet også at det ikke er skadelig å la være å kjøpe sex.
Kvinneuniversitetet i Norden vil sterkt understreke at et lovverk må følges opp med
kunnskapsformidling og forebyggende arbeid. Det er god grunn til å hevde at dette
ikke har vært gjort i stor nok grad og dermed har ikke den forebyggende effekten av
forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, fungert godt nok. Det er heller ikke blitt
gjort godt nok arbeid for å ivareta kvinner i prostitusjon, herunder ofre for
menneskehandel, og det er behov for flere hjelpetiltak og tiltak for å komme ut av
prostitusjon. Men dette kan ikke brukes som et argument mot dette forbudet.
Kvinneuniversitetet har utviklet og gjennomført et høyskolestudium med tittelen
«Retten til et liv uten vold». Vår erfaring er at det er et kontinuerlig behov for
kunnskap om lovverket og i en slik kunnskap ligger det stort potensiale i
forebyggende arbeid. Kvinneuniversitetet i Norden ønsker gjerne å delta med vårt
studietilbud, dersom regjeringen ønsker å intensivere det forebyggende arbeidet.

3.Samtykkebestemmelsen.
Det er et grunnleggende premiss om at all seksuell omgang skal og må være frivillig
fra alle involverte parter. Når det gjelder voldtekt, ønsker ikke Kvinneuniversitetet en
«bare nei betyr nei» bestemmelse, slik straffelovrådets utredning legger opp til. Å
kreve et aktivt nei, jf. side 152, der det blir sagt «Det avgjørende er at det har blitt
formidlet et «nei» eller en motvilje som er egnet til å bli forstått i den aktuelle
situasjonen», er å legge ansvaret for å avverge overgrep og voldtekt på offeret, ikke
på overgriper. I enhver seksuell samhandling må premisset være at en er sikker på
at den andre parten også ønsker å delta. Vi viser til punkt 1, i vår generelle
kommentar.

8 Mars 2023 på Nesna

Arkiv, , , , ,

«Skal vinne denne kampen» – Artikkel av Mariann Vatne, Helgelands blad, 10.3.23

Slagordet «Kvinne, liv, frihet» har brakt kvinner sammen i Iran og i naboland, og regionen opplever nå den første revolusjonen hvor kvinnene går i front. – Vi skal vekke hele verden om det som skjer, sier Susan Rakhsh, som forsker på opprørene i hjemlandet fra Norge.

– Dette er den første feministiske revolusjonen i verden som er ledet av kvinner, og det er viktig at vestlig kvinnebevegelse står sammen med oss. Iran begynte med politisk islam, og nå skal vi ha det bort. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, men vi skal vinne denne kampen, sa Rakhsh da hun talte til fullt hus på 8. mars på Nesna.

Forsker på opprør

Susan Rakhsh kom som politisk flyktning til Norge fra Iran på midten av 1980-tallet, i ei tid da regimet i etterkant av 1979-revolusjonen arresterte eller drepte så å si alle sine meningsmotstandere. Siden har hun fortsatt kampen mot islamisme og regimet fra utsida av landet, og har særlig fulgt situasjonen for kvinner i regionen tett. Hun har skrevet bok om kvinnekamp i etterkant av politiske opprør i Egypt og Iran, og jobber nå med en doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo som handler om det som nå skjer i Iran med «kvinne, liv, frihet» som kampmotto.

Rettigheter

Borti hundre frammøtte i kantina på KVN fikk høre om det historiske bakteppet for kvinnekamp i Iran, om kjønnsapartheid og kamper for rettigheter som man i Norge tar for gitt i dag – som retten til utdanning, jobb, å velge livspartner, skilsmisse, barneomsorg, å reise alene, arve sine foreldre og retten til å velge egen klesdrakt.

Sistnevnte har vært en sentral del av opprørene som begynte i høst, da 22 år gamle Mahsa Amini (eller «Jina», som er hennes kurdiske navn, og som Susan bruker) døde etter å ha blitt arrestert av moralpolitiet fordi de mente hun bar hijaben feil.

– Vi kjemper ikke mot hijaben i seg selv, men mot obligatorisk hijab. Det er forskjell på tvang og å kunne velge. Vi ønsker frihet til å velge. Kvinner blir drept på grunn av dette – det er det vi kjemper mot, sa Rakhsh.

Vold og æresdrap

Hun understreket at også menn, og særlig unge menn, deltar i protestene for kvinners rettigheter i Iran, for ytringsfrihet og regimeendring – og blir drept for det.

– De betaler også en høy pris i denne kampen.

Rakhsh ga flere eksempler på hvor liten stilling kvinner har i Iran, med vold og æresdrap som ikke engang straffes, og nå i det siste også jenter som blir forgiftet på sine skoler.

– Drapet på Jina vekket samfunnet og provoserte ungdommen. Det åpnet opp et 44 år gammelt sår av grov undertrykkelse, og det har skapt solidaritet mellom folkegrupper i Iran. Det er interessant at det var kvinner som begynte denne kampen, som var lei av moralpolitiet, å bli trakassert og pisket, og som tok til gata, brant sine slør og protesterte. Nå trenger vi solidaritet fra verden og de som er opptatt av menneskerettigheter, sa Rakhsh, og kritiserte vestlige styresmakter, Norge inkludert, for å ikke gjøre mer for å legge press på det sittende regimet.

– Den islamske revolusjonsgarden i Iran er bokstavelig talt en terroristorganisasjon. Vi må endre dette tyranniet som foregår i religionens navn, og vi trenger verdens støtte for å klare det, sa hun.

– Blir tom for ord

Elena Rasmussen i ungdomsrådet på Nesna holdt appell om kvinnedagen sammen med ungdomsrådsleder Silje Sørhaug Moen. Rasmussen er oppvokst på Nesna, men har en far fra Iran, og derfor var årets hovedtema med fokus på kvinner i Iran litt spesielt for henne.

– Jeg er glad for at jeg kan stå her og kjempe deres sak, sa hun.

– Jeg blir litt tom for ord, forteller hun etter å ha hørt innlegget fra Susan Rakhsh.

– Det er trist å tenke på hvordan familien min har det i Iran, og jeg er jo veldig takknemlig for at jeg har fått vokse opp i Norge. Jeg føler på en måte at jeg har trukket et gullkort.

– Ett av fire drap i Norge er et partnerdrap

– Og de aller fleste som blir drept, er kvinner, sa mangeårig krisesenterleder i Salten, Wanja J. Sæther, i sitt innlegg på Nesna 8. mars.

Med temaet «kvinner, vold og krenkelser i ‘likestillingslandet’ Norge i 2023» ga hun et innblikk i dystre statistikker og det som er virkeligheten for mange som i løpet av et år søker tilflukt på et krisesenter, enten alene eller sammen med barn.

– Vold i nære relasjoner og mot kvinner er et vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner, og tilsvarende tall for menn er tre prosent. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap, og i syv av ti tilfeller har det vært meldt om vold på forhånd, sa hun.

Borti hundre personer møtte opp på 8. mars-arrangementet på Nesna. Det måtte hentes inn ekstra stoler for at alle skulle få sitte.

3.500 kvinner og barn flykter til et krisesenter i løpet av et år. Sæther var opptatt av hvordan de ulike lovverkene virker mot hverandre og er med på å opprettholde volden når det er barn involvert, blant annet ved at far kan ha rett på samvær med barn, selv om han har utøvd vold mot mor.

– Vi ser at barnevernstjenesten ofte omdefinerer familievold til å handle om en foreldretvist. Dette er en ny form for kvinneundertrykking, at voldsutøvere kan få bistand fra hjelpeapparatet til å opprettholde volden.

I politikersamtalen om forebygging av vold mot kvinner, ble også pornografi og endring av sexkjøpsloven et tema. Det samme ble utlendingsloven, med tanke på utenlandske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn her.

– Mange kvinner i krisesentre har innvandrerbakgrunn. Før måtte de være tre år i ekteskapet for å få selvstendig oppholdstillatelse, og nå er grensen økt til fem år, dessverre. Det er kjempehøy terskel for å få opphold ved skilsmisse på grunn av vold, påpekte Susan Rakhsh.

8. mars på Nesna

  • 8. mars-komiteen på Nesna består av Arna Meisfjord, Siril Finne, Jenny Myklebust og Petrine Austvik Gullesen. Meisfjord og Finne sitter i styret til Kvinneuniversitetet i Norden, sammen med Susan Rakhsh, som holdt innlegg om kvinners situasjon i Iran og Afghanistan.
  • På programmet sto også mangeårig krisesenterleder i Salten, Wanja J. Sæther, som snakket om vold mot kvinner og barn – et tema hun blant annet har skrevet bok om sammen med Gunhild Vehusheia og Ellen Roberg.
  • Elever ved norskopplæringa bidro med servering og plakater med ønsker for sine medsøstre. Silje Sørhaug Moen og Elena Rasmussen fra ungdomsrådet holdt appell. Ingvild Sivertsen og Runa Steiro Storheim viste teaterstykket «Da Hedda møtte Nora», et manus som er skrevet av KVN-elev Ewa Anna Madalinska med utgangspunkt i valgene som Ibsens kvinneskikkelser gjorde. Arrangementet avsluttet med en politikersamtale om forebygging av vold mot kvinner.
https://www.hblad.no/2023/nyheter/skal-vinne-denne-kampen/

Årsmelding 2021

Arkiv

1. INNLEDNING

Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden (KvinNor) vart etablert i 2011 og dette er den ellevte årsmeldinga i stiftelsen si historie.

Stiftelsen har som oppgåve å eige og drive Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden, ein lærestad som er bygd på feministiske verdiar og ein feministisk pedagogikk. Stiftelsen har kontoradresse ved styreleiar Kjersti Kvalvik, Ole Aasveds veg 4, 7049 Trondheim og organisasjonsnummer er 996815323. Årsmeldinga omfattar tidsrommet frå 1. januar 2021 til 31. desember 2021.

2. ARBEIDSMILJØ, LIKESTILLING OG DISKRIMINERING.

Stiftelsen har ingen tilsette, og det er ikkje rapportert om skade eller ulykke.

I styret er det sju kvinner, ut frå vedtektene som seier at det berre skal være kvinnelege medlemmer og vara medlemmer. Dette er i tråd med KvinNor sin analyse av kva som er nødvendig for å kjempe mot diskriminering av kvinner og dermed ein strategi for å utvikle reell likestilling og likeverd mellom kvinner og menn. Dette blir nærare utdjupa i våre vedtekter og dei andre punkta i årsmeldinga.

3. YTRE MILJØ

Det er ingen sider ved verksemda som har innverknad på det ytre miljø.

4. Styret

Styret har i 2021 hatt slik samansetting: Styreleiar Kjersti Kvalvik, styremedlemmene Berit Ås, Dagrunn Grønbech, Gudrun E.E. Lindi, Susan Rakhsh, Siril Finne og Arna Meisfjord. Vara: Kari Sommerseth Jacobsen, Ulla Lise Johansen og Trude Koksvik Nilsen

Styret har hatt åtte styremøte i 2021. Dei fleste styremøta er gjennomført som telefonmøte. Eit styremøte vart gjennomført i Kongsvinger i samband med tiårsmarkeringa på Kvinnemuseet i Kongsvinger. Medlemmer i styret har hatt ein omfattande kontakt gjennom epost og telefon. På grunn av koronapandemien, har det vore store restriksjonar på høve til å møtast. Dagrunn Grønbech og Arna Meisfjord har ved å følgje smittevernreglane, hatt to arbeidsmøte på Herøy. På eit av desse var Kari Sommerseth Jacobsen og med. Berit Ås, Dagrunn Grønbech og Arna Meisfjord hadde og eit arbeidsmøte i juli, på Buøya på Helgeland.

Styret har i 2021 vidareført styreleiar Kjersti Kvalvik sin strategi med å ha faste styremøte ein gong i månaden. På desse styremøta er informasjon frå kvart styremedlem fast på agendaen. På denne måten har alle styremedlemmene eit fast ansvar og ei oppgåve overfor kvarandre. Kvart styremedlem avgjer sjøl kva ho kan bidra med og jobbar ut frå eige engasjement og kapasitet.

Styret er eit arbeidande styre og jobbar frivillig og ulønna for KvinNor sine oppgåver. Fast plan og relativt ofte styremøte bidrar til at vi bygger en felles organisasjon der vi både informerer og inspirerer kvarandre til innsats for dei verdiane som KvinNor står for.

5. KvinNor sine faglege satsingsområde.

KvinNor har tre satsingsområde for sitt faglege arbeid:

5.1. Kvinner, arbeid og løn, utvikling av feministisk økonomi.

5.2. Kvinner, det reproduktive arbeidet og kvinnehelse.

5.3. Vald mot kvinner og barn.

Til punkt 5.1, utvikling av feministisk økonomi.

KvinNor har hatt ei arbeidsgruppe som har jobba med å utvikle og formidle kunnskap om feministisk økonomi. Dei som har delteke der, er professor Berit Ås, samfunnsøkonom Margaret Eide Hillestad, Julie Aslaksen, seniorforskar ved Statistisk sentralbyrå, forskar Margunn Bjørnholt og arkivar Ulla Lise Johansen. Gruppa har gjennomført ei førelesningsrekke om kvinner sin situasjon i det økonomiske systemet og perspektiv for å utvikle ein feministisk økonomi. Det blir stilt spørsmål ved gjeldande økonomisk teori og korleis denne teorien i liten grad viser verdien av kvinner sitt arbeid i samfunnsøkonomien. Det blir jobba med å lage eit kompendium på bakgrunn av dei førelesningane som er utvikla og det er planlagt å vidareføre seminarrekka i 2022. Det er søkt Oslo kommune om støtte.

Til punkt 5.2, om kvinner, det reproduktive arbeidet og kvinnehelse.

Kvinnor har tidlegare hatt eit organisert samarbeid med Norsk Jordmorforening om kvinnehelse og graviditet, der vi mellom anna har arrangert fleire felles konferansar.

Vald mot kvinner har stor innverknad på kvinner si helse. Vald mot kvinner under graviditet, rammar både kvinna og barnet. Forsking viser at for mange kvinner er det under svangerskapet at ho opplever vald for første gong. Det er dokumentert at slik vald mot det ufødde barnet er svært skadeleg.

Til punkt 5.3, om vald mot kvinner og barn.

Sidan 2018 har det vore stort fokus på seksuell trakassering og seksualisert vald mot kvinner gjennom aksjonen #metoo. Over store delar av verda stod kvinner fram og fortalte om korleis dei opplevde seksualisert vald på arbeidsplassen, i media, i sosiale samanhengar og i det offentlege rom. KvinNor vart i 2019 med i eit bokprosjekt i samarbeid med Krisesenteret i Salten. Målsettinga er å lage ei handbok for kvinner og menn som har vore utsett for vald. Planen var at denne boka skulle bli ferdig i løpet av 2021, men på grunn av koronapandemien har arbeidet teke lenger tid enn planlagt. Det er no ei målsetting om å bli ferdig med boka i 2022.

6. Tiårsjubileum for Kvinneuniversitetet i Norden

Denne rapporten vart 29. nov., sendt til Fritt Ord på bakgrunn av tildelt støtte på kr. 50.000,-:

Tiårsmarkering for Kvinneuniversitetet i Norden, 2011 – 2021.

Bakgrunn: Stiftinga Kvinneuniversitetet i Norden vart etablert i januar 2011, med tidlegare Høgskolen i Nesna som vertsinstitusjon. Kvinneuniversitetet i Norden vart dei første to åra finansiert av Kunnskapsdepartementet. I dag blir stiftinga finansiert av prosjektmidlar, eigeninnsats og dugnad. Kvinneuniversitetet i Norden er ei vidareføring av det tidlegare Kvinneuniversitetet på Løten, som vart etablert av Berit Ås i 1983. Formålet for Kvinneuniversitetet i Norden er å vere ein lærestad som bygger på feministiske verdiar, synleggjere kvinner sin innsats og arbeid og gjennom opplysningsarbeid for eit samfunn fritt for kvinneundertrykking og fritt for kjønnsbasert vald, som særleg rammar kvinner og barn.

Målsetting:

Vår målsetting med jubileumsmarkeringa var å synleggjere det arbeidet som Kvinneuniversitetet har gjort dei ti åra vi har eksistert. Vi har tre fokusområde for vårt arbeid. For det første å kjempe mot vald og seksuell trakassering som særleg råkar kvinner og barn. For det andre rette fokus på spørsmål som gjeld arbeid og løn og synleggjere korleis feministisk økonomi kan vere eit korrektiv til den form for teknisk og økonomisk avgrensa rasjonalitet som fører til rovdrift på både menneske og natur. For det tredje legge til rette for reproduktiv helse for kvinner og barn og for levevilkår i vid forstand.

Gjennom dei to konferansane som vi arrangerte på Nesna og på Kvinnemuseet i Kongsvinger, har vi skapt møteplassar, retta fokus på dei tre arbeidsområda til Kvinneuniversitetet og synleggjort sentrale felt i vårt arbeid gjennom desse ti åra vi har eksistert.

Møte på Nesna 8. mars:

På grunn av koronasituasjonen vart møtet på Nesna gjennomført digitalt. Vi var svært usikre på korleis dette kunne fungere, men vi fekk gjort ein dårleg ting til ein god ting. Vi fekk oppleve korleis vi kunne bruke nettet på ein meir aktiv måte og det var spennande å sjå at om lag 2500 personar hadde fylgt konferansen vår. Vi fekk laga ei bokutstilling i samarbeid med biblioteket på campus Nesna. Dette vart omtalt i ein fin reportasje i lokalavisa Helgelands Blad.

Ettersom møtet var på 8. mars, laga vi ein digital paneldebatt der eit fleirtal av dei kvinnelege ordførarane på Helgeland deltok. Dette var ei spennande oppleving for oss alle, både dei som deltok i panelet og vi som arrangerte konferansen. Tema for debatten var kva vi kan gjere for å hindre seksuell trakassering av kvinner og jenter og korleis dette heng saman med lokalsamfunnsutvikling i brei forstand.

Møte på Kvinnemuseet:

Kvinneuniversitetet i Norden har nettverksbygging som sentral arbeidsmetode og vi har lenge hatt ynskje om å gjeste Kvinnemuseet. Gjennom den støtte som vi fekk frå Fritt Ord, vart det mogleg for oss å samle styret for Kvinneuniversitetet til møte på Kvinnemuseet. Det blir no gjort eit arbeid for å arkivere historia til både tidlegare Kvinneuniversitetet på Løten og Kvinneuniversitetet i Norden. Kvinneuniversitetet i Norden har fått laga ein video med Berit Ås. Denne videoen vart gitt til Kvinnemuseet.

Kva er resultat av dei ulike arrangementa?

Verdien av læring og opplevingar i samband med laging av desse arrangementa, er vanskeleg å dokumentere på handfast vis, men det har i stor grad vore med på å gje oss inspirasjon og glede i vårt vidare arbeid.

Møte på Samisk hus i Oslo

Det vart og gjennomført eit svært vellykka arrangement på Samisk Hus i Oslo. Oslo kommune støtta arrangementet, som vi er veldig stolte og glade for at vi fekk til å gjennomføre. Det var 25 personar til stades og ein tredel av desse var kvinner med innvandrarbakgrunn. På bakgrunn av koronasituasjonen, var vi nøgde med frammøtet. Hovudtemaet var vald og seksuelle overgrep mot kvinner og barn. Advokat Gunhild Vehusheia, Oslo, orienterte om eit bokprosjekt som har arbeidstittel «Håndbok for personer som har vært utsatt for vold og identitetskrenkelser», der Kvinneuniversitetet i Norden er med som ressursorganisasjon. Boka er planlagt ferdig i løpet av 2022. På grunn av dette fysiske møtet, fikk vi ein fruktbar samtale med nyttige innspel til oss som jobber med bokprosjektet. Forskar Margunn Bjørnholt, Oslo, orienterte om kvinneperspektivet i forsking på vold og seksuelle overgrep, og Berit Ås, Asker, inspirerte oss alle med sin store kunnskap og sine historiske erfaringar. Møtet i Oslo er viktig med tanke på bygging av et nasjonalt nettverk i arbeidet for å hindre vald og seksuelle overgrep som særleg rammar kvinner.

7. Samarbeid med andre organisasjonar.

              7.1: Samarbeid med SNF:

Gjennom fleire år har KvinNor hatt eit nært samarbeid med SNF, Samisk KvinneForum, med mellom anna felles arrangement. Styremedlem i SNF, Gudrun E. E. Lindi, er og styremedlem i KvinNor. Gjennom felles arenaer er informasjon og kunnskap utveksla, og samarbeid styrka, noko som er viktig både i eit nordisk perspektiv og for å ta del i ei kunnskapsutvikling om urfolk sin situasjon globalt.

              7.2: Deltaking i Norges Kvinnelobby:

KvinNor er med i Norges Kvinnelobby. Koronasituasjonen har gjort det nødvendig å gjennomføre fleire møte digitalt. Styreleiar Kjersti Kvalvik er KvinNor sin representant i styret for Norges Kvinnelobby.

              7.3: Samarbeid med Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland:

I juni 2019, vedtok Nord universitet å legge ned Campus Nesna. Campus Nesna er vidareføring av tidlegare Høgskolen i Nesna, som i 2016 fusjonerte til Nord universitet. Dermed vart ein over hundreårig tradisjon med høgare utdanning på Helgeland lagt ned. Denne tradisjonen har vore særleg viktig for å skaffe kvinner utdanning. Då denne institusjonen  starta opp i 1918, var halvparten av studentane kvinner. Seinare har utdanninga på Nesna lagt særleg til rette for at kvinner med barn kan studere, gjennom rimeleg barnehageplass, samlingsbasert utdanning og ein campus som er lagt særleg til rette for studieaktivitet. Kvinneuniversitetet i Norden har vore aktivt med i Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland og vi har vore med som arrangør i konferansar som har hatt som mål å mobilisere mot nedlegginga av Campus Nesna. Styremedlem Arna Meisfjord har vore Kvinneuniversitetet sin representant i Folkeaksjonen.

8. Heimesida til KvinNor.

Siril Finne har ansvar for å legge ut stoff på heimesida vår. Ho driftar og KvinNor si deltaking på Facebook. Det er ei kontinuerleg oppgåve å sørge for at all vår aktivitet blir formidla og synleggjort på heimesida vår.

9. Diktbok av Berit Ås.

Dagrunn Grønbech og Berit Ås har i 2021 jobba med å planlegge utgjeving av ei diktbok med dikt av Berit Ås. Lyrikkforlaget har inngått intensjonsavtale med KvinNor om å gje ut boka. Denne intensjonsavtalen krev at vi kan skaffe kr. 82.000,- for å finansiere trykkinga. Søknad til Fritt Ord om støtte har gitt avslag. Vi ventar no på svar på søknad til Asker kommune, om støtte til prosjektet. Arna Meisfjord har jobba med å skrive søknader og finne finansiering.

10. Økonomi, årsrekneskap og vurdering av framtidig drift.

KvinNor har framleis ingen faste inntektskjelder og er avhengig av eit systematisk økonomiarbeid og stor dugnadsaktivitet. Gjennom søknader til organisasjonar og einskildpersonar, har vi likevel klart å skaffe tilstrekkeleg med midlar til å dekke utgifter til rekneskap og revisjon, som er dei store utgiftspostane våre, med om lag kr. 40.000,- kvart år.

I 2020 gjorde Kvinneuniversitetet i Norden ein sponsoravtale med Eidissen Consult AS. Avtalen har til formål å bidra til gjensidig kunnskap om kvarandre sine aktivitetar og oppgåver. Gjennom denne avtalen fekk Kvinneuniversitetet i Norden kr. 20.000,- til drift av vår organisasjon i 2021. Slik støtte som vi kan bruke til drift av organisasjonen, er avgjerande for oss og vi er svært takksame for den støtte vi har fått frå Eidissen Consult AS. Vi vil difor jobbe for at denne sponsoravtalen blir vidareført i 2022. Styret jobbar systematisk for å lage søknader og skaffe inntekter til Kvinnor sine aktivitetar og drift. Her samarbeider vi og med Norsk Kvinnelobby for å skaffe midlar på Statsbudsjettet til kvinnepolitiske organisasjonar.

Den største inntektskjelda vår er likevel, som mykje anna kvinnearbeid, vår eigen arbeidsinnsats og dugnad. Det er dette store frivillige arbeidet som driv organisasjonen. Ved å gjennomføre styremøte på telefon, reduserer vi utgiftene til administrasjon til det minimale og vi har ingen lønna tilsette.

Styret meiner difor at grunnlaget for vidare drift er til stades og denne føresetnaden er lagt til grunn for rekneskapen.

11. Representasjon, deltaking på arrangement, skriving av artiklar og liknande, frå styremedlemmer og vara medlemmer:

Styreleiar Kjersti Kvalvik:

  1. Innlegg på videokonferanse 8. mars, 2021, på campus Nesna.
  2. Innlegg på jubileumsmarkeringa i Oslo/Samisk Hus.
  3. Innlegg på jubileumsmarkeringa på Kvinnemuseet/Kongsvinger.

Styremedlem Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden.

1.         Kronikk 8. mars 2021. Helgelands Blad. Kvinnor.no 10.03.21. Unge kvinner viser vei.

2.         Leserinnlegg Bodøposten.no 20.03.21. Trenger vi et mobbeombud?

3.         Kronikk: En takk til våre helsearbeidere. Nordnorsk Debatt, Avisa Nordlys 9.04.21. Avisa Nordland 14.04.21. Debatt Nordland 14.0421.Verdsetter vi våre helsearbeidere høyt nok? Bodøposten 13.04.21. Helgelands Blad 14.04.21. Kvinnor.no og kvinnor.facebook.no 7. juli 2021.

4.         Art. 93-åring besøker Helgeland. Helgelands Blad 22.07.21. Berit Ås facebook 5.08.21. Kvinnor.no 10.08.21.

5.         Art. Hva skal til for å snu skuta. Fiskeribladet.no 9.11.21.

            Alle visste at uten en kvinne i heimen, var fiskerlivet umulig. IFinnmarken.no 11.11.21. Fiskerinæringa og vannprøven. Bodøposten 17.11.21, Helgelands Blad 29.11.21 (e-avis og papir), Kvinnor.no 29.11.21.

6.         Brev. D. Grønbech/Siri Gerrard og Arna Meisfjord: Brev til fiskeriministeren og kulturministeren. Kjønnstrakassering i fiskerinæring og tiltak. Sendt regjeringa.no 15.11.21.

7.         Kronikk D. Grønbech, S. Gerrard, A. Meisfjord: Kjønnstrakassering må forebygges og håndteres som et ledelsesansvar. Nordnorsk debatt Nordlys 01.12.21. Avisa Nordlys 02.12.21. Alle visste at uten en kvinne i heimen, var fiskerlivet nærmest umulig. Fiskeribladet.no 5.12.21 og Fiskeribladet papirutgave 7.12.21. Brev til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Finnmarksdebatten 7.12.21. Det er ikke kvinner som fiskere eller andre kvinner i næringen sitt ansvar å løse denne nedverdigende situasjonen. Avisa IFinnmark (e-avis og papir) 7.12.21. Tiltak mot kjønnstrakassering i fiskerbåter. Ranaposten.no 8.12.21. Kjønnstrakassering i fiskerinæringa og tiltak for trivsel og rekruttering og i Lofotposten.no debatt 08.12.21 og Kvinnor.no 16.12.21. Trakassering i fiskerinæringa. Helgelands Blad 10.12.21. Alle visste at uten en kvinne i heimen, var fiskerlivet nærmest umulig. Kilden. Kjønnsforskning.no 10.12.21.

8.         Art. Sommerfjøset et kulturminne som er verdt å verne. Den historiske Helgelendingen. Helgeland Historielags Medlemsblad.

Årgang 40. Nr. 2-2021. www.helgeland-historielag.no

Vår 2021:                   Digitalt foredrag ved Nesna, 8. mars. Foregangskvinner. En hyllest til Berit Ås som kvinneuniversitetets mor.

     ¨                             Foredrag Fiskerbonden som forsvant 22. og 23. juni v/Skolo, Herøy. Arktisk Mat i regi av Nordland fylkeskommune.

Høst                           Foredrag: Coastal Culture, 11. -12. september i Mosjøen, i regi av Nordland fylkeskommune.

   ..                              Boklansering: Håndbok for voldsutsatte, Samisk Hus i

Oslo, 14.10.21.     

Seminar med 10-års markering av Kvinneuniversitetet i Norden, ved Kvinnemuseet i Kongsvinger. 15.10.21.

Styremedlem Siril Finne:

  1. Konferanseleiing på tiårsmarkeringa på campus Nesna, 8. mars, 2021.
  2. Teknisk ansvar på tiårsmarkeringane på Nesna, Oslo og Kongsvinger.

Styremedlem Arna Meisfjord:

  1. Leiing av videokonferanse under tiårsmarkeringa på Nesna, 8. mars, 2021.
  2. Leiing av tiårsmarkeringane i Oslo og på Kongsvinger.

Styremedlem Berit Ås:

  1. Videoopptak til framføring i samband med 8. mars/jubileumsmarkeringa på campus Nesna. Link lagt ut på www.kvinnor.no
  2. Foredrag på tiårsmarkeringa i Oslo/Samisk Hus og på Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Styremedlem Susan Rakhsh:

  1. Deltaking med foredrag på tiårsmarkeringa på Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Varamedlem Ulla Lise Johansen:

  1. Deltaking på tiårsmarkeringa Oslo/Samisk Hus.

Varamedlem Kari Sommerseth Jacobsen:

  1. Produksjon av videoopptak med Berit Ås. Link lagt ut på www.kvinnor.no Videoopptaket er gitt i gåve til Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Berit Ås – dikt i utvalg

Arkiv, Artikler, Bøker, Pressemelding

Artikkel om boklansering i Asker 30.11.2022

Det var stort oppmøte på seminaret. Om lag sytti personar møtte fram og det var heilt fullt i lokalet til Asker bibliotek. Dei frammøtte ga ei varm mottaking og sterk applaus til Berit Ås og programmet som vart lagt fram. Arrangementet blei støtta av Stiftelsen Fritt Ord og Asker kommune.

Program:

Kl. 12.00: Åpning, v/Kvinneuniversitetet i Norden.

Kl. 12.05: Velkommen, v/ ordførar Lene Conradi, Asker kommune.

Ordførar Lene Conradi

Kl. 12.15: Om arbeidet med boka, kort introduksjon, v/medforfatter Dagrunn Grønbech.

Fv. Arna Meisfjord, Dagrunn Grønbech og Berit Ås

Takk for varme velkomstord fra ordfører Lene Conradi og takk til Asker kommune ved kulturavdelingen og biblioteket for alt det fine dere har stelt i stand for oss.

Denne sammenkomsten oppleves som et stort historisk øyeblikk, ved at Berit Ås debuterer med sine dikt i en alder av 94 år.

Lyrikkforlaget med Heidi Garvik i føringen har vært et svært godt samarbeidslag. Vårt samarbeid har ført til ei lekker bok som kan brukes av ung og gammel i både skjemt og alvor, 8. mars og i fredsarbeid. Flere av diktene kan benyttes som allsang. Les mer

Kl. 12.20: Møte med forfatter Berit Ås. Samtale med forfatteren, v/Arna Meisfjord, Kvinneuniversitetet i Norden.

Kl. 13.00: Pause, med enkel servering.

Kl. 13.35: Kvinnemuseet som samarbeidspartner i historieformidlingen, v/Kari Sommerseth Jacobsen, initiativtaker og tidligere direktør ved Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Fv. Kari Sommerseth Jacobsen, Berit Ås

En morgen for snart 40 år siden, leste jeg i lokalavisen at flere fortjenestefulle menn fra krigen 1808-1814 skulle hedres på gateskilt i et nytt byggefelt i Kongsvinger. Jeg fikk kaffen i vrangstrupen, og bestemte meg for å gjøre noe. Noen år tidligere hadde jeg flyttet tilbake til barndomsbyen med min lille familie, som ferdig utdannet etnolog etter studier ved Universitetet i Oslo. Oppgaven var å bygge opp et museum i den gamle festningsbyen. Les mer

Kl. 13.45: Usynliggjøring som hersketeknikk, en utfordring i historieformidlingen? v/Arna Meisfjord, tidligere rektor ved Høgskolen i Nesna.

Usynleggjering er hersketeknikk nummer ein, sier Berit Ås.

Ho definerer denne hersketeknikken slik:

– Usynliggjering foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Usynliggjøring fratar kvinner deres selvfølelse og minner dem på om at de er mindre verdt, at de er uviktige og betydningsløse. Les mer

Kl. 13.50: Ordet fritt

Kl. 14.00: Anledning til å kjøpe Diktbok av Berit Ås, v/ARK bokhandel, Asker sentrum.

Kl. 15.00: Avslutning.

Kvinnemuseet som samarbeidspartner i historieformidlingen

Arkiv

Kari Sommerseth Jacobsens innlegg på boklansering 30.11.22

En morgen for snart 40 år siden, leste jeg i lokalavisen at flere fortjenestefulle menn fra krigen 1808-1814 skulle hedres på gateskilt i et nytt byggefelt i Kongsvinger. Jeg fikk kaffen i vrangstrupen, og bestemte meg for å gjøre noe. Noen år tidligere hadde jeg flyttet tilbake til barndomsbyen med min lille familie, som ferdig utdannet etnolog etter studier ved Universitetet i Oslo. Oppgaven var å bygge opp et museum i den gamle festningsbyen.

Jeg dro ned til kommunen og fikk utlevert oversikten over alle gatenavnene. Og da fant jeg ut følgende: Det var 190 km med mannegater og 1,7 km med kvinnegater. Jeg skrev et brev til kommunen og spurte om ikke tiden var moden for å hedre flere kvinner på gateskilt. Ettersom vi allerede hadde gravd frem mange glemte kvinner i den lokale byhistorien, foreslo jeg seks kvinner som kunne synliggjøres på gateskiltene: bohemen Dagny Juel, pianisten Erika Nissen, billedhuggeren Aagot Vangen, landets første kvinne med juridisk embetseksamen Maren C. Dahl, skuespiller og forfatter Ågot Gjems Selmer og Thomasine Lie (kona til Jonas). Rådmannen Norvald Strand (faren til Tove Strand Gerhardsen) skar igjennom den opphetede diskusjonen ved å oppkalle alle de nye gatene etter de seks kvinnene som jeg hadde foreslått.

Så kjære Berit Ås, det skulle en liten regneoppgave og et brev til for å oppnå det vi ville!

Det hører med til historien at da det ble gjort en landsdekkende undersøkelse i 2001 om hvilke steder som hadde flest kvinnegater, raget Kongsvinger på topp med 20 % kvinnegater. Dette lærte meg at det ikke skal så mye til for å velte en uheldig trend. Flere byer hadde ingen kvinnegater overhodet.

Noen år senere da vi skulle redde barndomshjemmet til Dagny Juel og skape det til et kvinnemuseum, ringte jeg deg Berit for å be om gode råd. Og du sa: «Ikke la mennene splitte dere!» Og så sa du mye mer som var støttende og fint. Også denne gangen foretok jeg en liten undersøkelse, og fant fort ut at det var 45 museer som var tilknyttet menn, og kun fem som var tilknyttet kvinner. Ingen av disse kvinnene var særlig kjente.

Dermed var det å formulere gode argumenter for at landet trengte et eget kvinnemuseum. Her kunne vi samle de lokale kvinnene vi allerede hadde «funnet», fortelle den norske kvinnesakens historie og ikke minst: inspirere alle norske museer til å formidle mer kvinnehistorie.

H.M. Dronningen åpnet Kvinnemuseet 31. mai 1995, og dermed oppnådde vi en viktig milepæl.

I 2004 åpnet Berit Ås vår utstilling om abortens historie, mest trolig den aller første i hele verden. Våre kollegaer i USA sa de aldri kunne ha laget en slik utstilling for da hadde sponsorene forsvunnet.

På denne tiden lanserte vi Nettverk for kvinnehistorie med Kvinnemuseet som koordinator. Museer over hele landet ble med, og vårt første mest synlige prosjekt var boken Hundre kvinner. Sammen med våre samarbeidende museer intervjuet vi kvinner over 70 år om deres liv og virke, og til sammen ble det hundre fra nord til sør. Berit Ås var en av disse kvinnene. Boken utkom høsten 2015 og var mitt siste prosjekt for Kvinnemuseet.

I januar 2016 realiserte jeg en gammel drøm og flyttet opp til Helgeland der slekten har sine røtter. I nesten fem år var jeg avdelingsleder i Helgeland Museum avdeling Vefsn. Morsomme tilfeldigheter gjorde at jeg sammen med min stab her fortsatte med kvinnehistorie og jakten på Helgelands historiske kvinner som den samiske pionerkvinnen Elsa Laula Renberg, motstandskvinnen Liv Grannes, forretningskvinnen Fredrikke Tønder-Olsen m. flere. Noen mente jeg drev en underavdeling av Kvinnemuseet, og det var en hyggelig attest å få. Samarbeidet med Kvinneuniversitetet i Norden viste seg å være særlig givende. Så her møttes vi igjen Berit, i et kreativt fellesskap. Hver sommer bor du jo på naboøya mi.

Kari Sommerseth Jacobsen

f. 1953 i Sandnessjøen.

Mangeårig leder for museene i Kongsvingerregionen 1978-2015.

Initiativtaker til Kvinnemuseet og dets første direktør i 20 år.

Nå pensjonist i Oslo/Helgeland, leder i Helgeland Historielag.

Usynleggjering som hersketeknikk; ei utfordring i historieformidlinga?

Arkiv

Innlegg av Arna Meisfjord på boklansering 30.11.22

Usynleggjering er hersketeknikk nummer ein, seier Berit Ås.

Ho definerer denne hersketeknikken slik:

Usynliggjering foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Usynliggjøring fratar kvinner deres selvfølelse og minner dem på om at de er mindre verdt, at de er uviktige og betydningsløse.

I historieformidlinga blir det sjølsagt dramatisk, dersom kvinner blir bortglømt og forbigått. Denne usynleggjeringa er så vanleg at den i seg sjøl blir usynleg. Vi legg ikkje merke til at dei fleste gater har namn frå menn, at dei fleste statuer er av menn, at omtale i historiebøkene favoriserer menn. Historiefortellinga manifesterer seg i språket og språk er makt, som vi veit. Vi har til dømes vorte vant til å snakke om «spellemenn» om dei som spela fele. Men på 1700-talet var det mange spelekvinner. Forfattar Benedicte Maurset, dokumenterer i boka, «Systerspel. Om spelet som var og spelet som vart borte» at kvinnelege felespelarar var vanleg på 1700-talet, men vart usyleggjorte og forsvann frå kvardagslivet i Noreg frå 1860 til 1960.

Denne usynleggjeringa fører ikkje berre til at kvinner som kjønn, blir usynlege, i fysisk forstand. Det fører til at kvinner sitt arbeid, kvinner sine verdiar og kvinner sin innsats, blir usynleggjort. Det betyr med andre ord at det ikkje berre er kvinner som blir uviktige og betydningslause. Omsorgsarbeidet, kvinnekulturen, dei kvinnedominerte yrka, blir mindre verdt, i konkret forstand. Det blir dei låglønte yrka og vi godtar det, fordi dei er kvinnedominerte og kvinner har seg sjøl å takke, som søker seg til desse yrka.

Bertolt Brecht problematiserer historiefortellinga slik, i diktet En lesende arbeiders spørsmål.

  • Den unge Alexander tok India-
  • Han, alene?
  • Caesar slo gallerne.
  • Hadde han ikke engang med seg en kokk?
  • (…)

Historieformidlinga domineres av krigar, kongar om dermed menn: Bertolt Brecht spør:

  • På hver side: en ny seier.
  • Hvem kokte seiersmaten?
  • Hvert tiår: en ny stor mann.
  • Hvem betalte regningen?

Usynleggjering av kvinner, av kvinnekulturen og kvinners arbeid, har store konsekvensar for kva som blir viktig og styrande i samfunnet. Ikkje minst blir betydninga av kvinnekampen som samfunnsmessig innsats, usynleggjort. Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeninga for Folkehelsen, har gjort ein formidabel innsats for folkeopplysning, folkehelsa og framveksten av velferdsstaten som universelt tilbod. Vi snakkar gjerne om «krigen i Noreg», frå 1940 til 1945. Om lag 10.000 norske omkom og det finnst minst ein bauta i dei aller fleste kommunar i Noreg, for å heidre dei som miste livet. Men den største krigen i Noreg, var kampen mot tuberkulosen. Om lag 250.000 menneske omkom her til lands, fram til 1959, då vaksine, opplysning og folkehelse stansa spreiinga. I kvar ei bygd og by, organiserte kvinnene seg i denne kampen og gjorde ein formidabel innsats. Unge som vaksne måtte lære seg å vaske hendene, ikkje drikke av same vassausa, koke oppvaskkluten og serviset på forsamlingshuset. Og ikkje minst, dei snusaktive mennene måtte lære seg å ikkje spytte på golvet, verken på butikken eller i heimhusan. For ein innsats!! For ein bragd!! Men kor mange bautaer er reist for å heidre denne store innsatsen??

Vi som er tidsvitne, har eit særskilt ansvar for å formidle historia. Men dei som er tidsvitne har ikkje alltid same oppleving av kva som har skjedd. Kampen for stemmeretten, for økonomisk sjølstendigheit, for prevensjon og sjølbestemt abort, kampen mot prostitusjon, valdtekt og overgrep, for likestilling, humanisme og menneskeverd, nasjonalt og internasjonalt, må stadig kjempast. Det krevst stor innsats, stor kunnskap og ikkje minst mykje humor og glede. Her har Berit Ås gitt oss ei diktbok, som er fullt av alt dette. Vi i Kvinneuniversitetet i Norden trur at denne boka og kan brukast i historiefortellinga. For å synleggjere mange sider av Berit sitt omfattande engasjement og for å inspirere oss alle til å fortelle vår felles historie!

Dagrunn Grønbech

Arkiv, Artikler, Bøker, Foredrag, Pressemelding

Om Berit Ås dikt i utvalg på boklansering 30.11.22

Takk for varme velkomstord fra ordfører Lene Conradi og takk til Asker kommune ved kulturavdelingen og biblioteket for alt det fine dere har stelt i stand for oss.

Denne sammenkomsten oppleves som et stort historisk øyeblikk, ved at Berit Ås debuterer med sine dikt i en alder av 94 år.

Takk Berit for at du har orka den store jobben med å få diktboka di så nødvendig og betimelig på plass.

Lyrikkforlaget med Heidi Garvik i føringen har vært et svært godt samarbeidslag.

Vårt samarbeid har ført til ei lekker bok som kan brukes av ung og gammel i både skjemt og alvor, 8. mars og i fredsarbeid. Flere av diktene kan benyttes som allsang.

Berit Ås har skrevet siden hun var lita jente og hette Skarpaas. Antakelig var hun i 6-års alderen, da hun skrev et av dine første heltedikt til sin pappa. Hun skrev også tidlig dikt om å sitte som ei prinsesse å vente på en prins som skulle redde henne, og som sannsynligvis var noe ironisk ment.

I ungdomsårene skrev Berit romantiske dikt om kjønnsroller og om nærvær med barn og naturen som hun alltid har vært glad i. Skrivingen likte hun så godt at hun i ung alder vurderte å bli dikter.

At Berit heller valgte å bli sosialpsykolog og politiker var antakelig et godt valg for mange av oss, Norges land og den store verdenen.

Diktene om krig og fred er dessverre enda mer aktuell i dag – enn noensinne. 

Et bokprosjekt krever samarbeid.

I anledning at Kvinneuniversitetet i Norden (KvinNor), som Berit har vært med å stifte, feira sitt 10-års jubileum i 2021, beslutta styret å utgi Berit Ås sine dikt i utvalg. Kvinneuniversitetet i Norden har derfor bidratt med en stor frivillig innsats her Arna Meisfjord har sørga for å finne finansieringsstøtte. Dagrunn Grønbech har hatt gleden av å samarbeide med Berit Ås og Heidi Garvik i Lyrikkforlaget, for å redigere diktene med mellomtekster og bilder som er benyttet som illustrasjon.

Uten Asker kommunes økonomiske støtte til bokprosjektet har vi ikke greid denne jobben. Asker kommune har i tillegg bidratt til boklanseringen som også er støtta av Fritt Ord.

Takk til dere alle sammen.

Å komme sammen gir samhold.

Å fortsette å være sammen, gir framgang og velvære.

Å arbeide i lag, gir suksess ved å lykkes og å vinne fram.

God tur i den videre ferden med å lese, nyte og bruke boka til hverdags, politisk virksomhet og til fest.

Dikt går aldri av moten.

I møtet med Berit Ås kan en lære at:

Du skal tenke som en mann og oppføre deg som en dame,

se ut som en pike og jobbe som en hest.

Selv om det noen ganger går saktere, går det alltids framover, selv om det ikke alltid er til det bedre for menneskeheten og moder jord. Med framtidshåpet som er presentert i diktboka kan vi kun ha troen på det beste i oss.

Fisker Susanne Mortensen til Nesna

Arkiv, Pressemelding

8.Mars 2022 på Nesna

I anledning 8.mars, 2022, skal vi arrangere et møte på campus Nesna kl. 18.00.

Tema for dagen er «Hvordan få slutt på trakassering og kjønnsbasert vold?»

Fisker Susanne Mortensen vil være hovedtaler. Mortensen fikk stor oppmerksomhet etter at hun skrev kronikken «Feil kjønn om bord», der hun fortalte om trakassering av kvinnelige fiskere.

Jeg er 24 år, fra Tromsø. Jeg jobber som fisker som også er grunnen til at jeg høsten 2021 skrev en kronikk som satte likestilling i fiskeriet på dagsorden. Jeg har også stiftet organisasjonen Hun fisker, som er et kvinnenettverk. Jeg skrev om hvordan jeg har opplevd arbeidshverdagen min som fisker, og hvor lite velkommen kvinner har vært. 

Susanne Mortensen (24)

Dette tok mildt sagt av i sosiale medier, det ble debattert flere steder. Næringen lovet og rydde opp, og mennesker rundt omkring i Norge var rystet over historiene kvinnelige fiskere kom med. Kort fortalt er det dette som har skjedd siden kronikken ble sluppet. Jeg er fremdeles fisker og det har ikke skjedd så uendelig mye annet enn på papiret.

Problemet kvinner får i dette yrket er ikke at de blir kalt forskjellige vulgære ord. Problemet er at damer på 50 år med 30 års erfaring fra fiskeri og styreverv ikke blir respektert, de får høre at de ikke har erfaring nok. Vi får i større grad beskjed om å være stille, kvinner skal være lydige og ikke ta så stor plass. For å få bukt med dette må flere kvinner inn i styrende verv. Det må satses mer på at kvinner kan, uavhengig av hva som er mellom bena. Altså må maktbalansen justeres, uavhengig av at det finnes flere mannlige fiskere enn kvinnelige.

8 mars er selvfølgelig kjempeviktig, det er jo en påminnelse om at kvinner fremdeles ikke er likestilt med menn. Det at man må sloss for noe jeg anser som menneskerettigheter, i Norge, i 2022 er jo helt på trynet.

Kommer fiskeriministeren?

Statsråd Bjørnar Skjæran har engasjert seg i arbeidet med å få gode arbeidsforhold både for kvinner og menn i fiskeriene. På den bakgrunn har vi invitert ministeren til å delta i debatten og informere om arbeidet som er gjort så langt og vegen videre for likestilling og likeverd i fiskerinæringa.

Nordland fylkes fiskarlag er også invitert og vil delta med daglig leder Hanne Fagertun.

Det vil også bli innlegg fra elever ved videregående skole på Nesna.

Her er lenke til arrangementet på Facebook: https://fb.me/e/1yNDbCiPI