Sidan Kvinneuniversitetet i Norden vart etablert i 2011, har vi vore med på å arrangere 8. mars på Nesna, i samarbeid med fleire andre aktørar. I år er arrangementet lagt til kantina på Nord Universitet, avdeling Nesna. Det blir fleire spennande innlegg innafor hovudparolen som er #metoo – Fra taushet til kvinnekamp! Samfunnsvitar Dagrunn Grønbech stiller i sitt innlegg spørsmålet:
#metoo- den tredje kvinnerevolusjonen?
Det blir kulturinnslag og kaffeservering.
Alle er hjarteleg velkomne!
Berit Ås fyller nitti år den 10. april, 2018. 
Kvinneuniversitetet i Norden har vedteke å gjere 2018 til eit jubileumsår for Berit.
Her er planane for programmet så langt:
Helgeland Museum lagar ei utstilling om Berit Ås, der hovudfokus er dei fem hersketeknikkane som Berit har formulert. Denne utstillinga vil bli vist på kvelden 9. mars. Planen er at denne utstillinga vil bli vist på fleire av Helgeland Museum sine avdelingar på Helgeland.
Planen er at boka skal bli ferdig slik at vi kan ha boklansering i Oslo i månadsskiftet august/september. Vår ambisjon er at denne boklanseringa skal bli ein fest for Berit.
Vi treng ein sanningskommisjon.
Folk er forskrekka. Dei trur ikkje dette kan vere sant. Det er så vanskeleg å forstå omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep og valdtekt som meetookampanjen har avdekka. Politikarane er handlingslamma. Tiltaka som kjem på bordet er puslete, sett på bakgrunn av overgrepa og dei konsekvensane som desse har, for enkeltmennesket og for oss som samfunn. Handlingsplanar på alle arbeidsplassar er viktig og nødvendig og eit lågterskeltilbod for kvinner som har vore utsett for overgrep, er bra. Men korleis førebygge og hindre at menn tek seg til rette og utset kvinner for overgrep og vald og til og med drap? Kva er det som ligg bak og korleis skal vi som samfunn vaksinere oss mot den kulturen som gjer at mange menn ikkje ser og forstår kva dei gjer med dei kvinnene som dei møter på arbeidsplassen, i festleg lag, i det offentlege rom eller i heimen?
Retorikken om at vi i Noreg har likestilling, har gjort oss blinde for det faktum at kvinner i stort omfang blir utsette for seksuelle overgrep og vald og at overgriparane i all hovudsak er menn. Denne kulturelle blinde flekken gjer oss ute av stand til å sjå og til å forstå og vi ser det ikkje før vi trur det. Dermed står politikarane tafatte i møte med eit samfunnsproblem som dei ikkje trur eksisterer.
For å kunne førebygge og hindre menn si vald mot kvinner, treng vi eit felles grunnlag av kunnskap om korleis verkelegheita ser ut. Vi treng ein sanningskommisjon. Kva seier lovverket eigentleg om kva som er lovleg og ikkje lovleg? Kva for internasjonale konvensjonar har Noreg forplikta seg til å følgje og kva for konsekvensar har dette for menn si vald mot kvinner og samfunnet sitt ansvar? Kva veit vi frå forsking og fakta om omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep, valdtekt og drap av kvinner? Kva veit vi om kva slike overgrep har å seie for kvinner sine liv og helse? Kva veit vi om omfanget av vald mot gravide og kva for konsekvensar har dette for mor og barn? Kva veit vi om korleis kvinner blir framstilt i reklame, i media, i porno osv? Kva veit vi om samanhengen mellom kvinnesynet og handsaming av kvinner? Kva veit vi om korleis seksuelle overgrep og valdtekt av kvinner blir bruka som våpen ved krig og konflikt? Kva veit vi om kvinnesynet i ulike kulturar og i ulike historiske periodar og korleis har overgrep mot kvinner vore legalisert og forsvart av makthavarane til ulike tider, til dømes under hekseprosessane? Kva finst i lærebøker i skoleverket om menn si vald mot kvinner? Finst det handlingsplanar mot seksuell trakassering og valdtekt på ungdomstrinnet og i vidaregåande skole?
Vi treng ei ny opplysningstid. Vi kan starte med ein sanningskommisjon.
Arna Meisfjord,
Kvinneuniversitetet i Norden, styremedlem
Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon:
Definisjonen innbefatter interpersonell eller mellommenneskelig vold, slik som vold i det offentlige rom og vold i nære relasjoner, selvpåført vold, sjølskading og sjølmord, kollektiv vold, som for eksempel krigføring og annen institusjonalisert og strukturell vold, for eksempel en stats politikk overfor en folkegruppe, slik som for eksempel fornorskningspolitikken av samene.
Ca 10 % av alle norske kvinner utsettes for voldtekt en eller flere ganger i løpet av livet. Flertallet av disse voldtektene begås av menn som kvinner kjenner fra nabolaget, arbeidsplassen, organisasjoner og lignende. Den nest største gruppen som utsetter kvinner for voldtekt, er menn i nære relasjoner, ektefelle, far, bror, bestefar, onkel og lignende. I tillegg kommer overgrep begått av ukjent gjerningsmann.
”OM DU TØR Å SPØRRE, TØR FOLK Å SVARE”
Rapport fra NKVTS, (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S) om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner.
Viktig å understreke at dette gjelder bare den vold som skjer i nære relasjoner. Begrepet er kjønnsnøytralt og usynliggjør at kvinner er overrepresentert som offer for de alvorligste overgrepene og det usynliggjøres at menn er overrepresentert som overgriper.
Problemstilling til drøfting:
Kilder:
”Om du tør å spørre, tør folk å svare.” NKVTS, rapport nr. 2, 2017
Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS Rapport nr. 1/2014.
Arv og miljø. Vigdis Hjort
NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner
Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås kommer til Nesna under Forskningsdagene.
I forbindelse med Forskningsdagene ved Nord Universitet, Nesna, blir det arrangert et seminar med tittelen ”Verdi og verdighet”. Hit kommer Berit Ås og skal snakke om ”Likestilling som verdi- lokalt og globalt”. Forskningsdagene foregår i uke 39 og overordna tema er ”Verdier”.
Berit Ås er i sitt nittiende år og er fortsatt brennende opptatt av samfunnsspørsmål generelt og kvinnesak og likestilling spesielt. Berit har en imponerende merittliste bak seg, som forsker, politiker, foreleser og samfunnsaktør. Hun er særlig kjent for utviklingen av ”De fem hersketeknikkene” som viser hvordan makt kan brukes for å undertrykke kvinner. Hun har forelest i en rekke land rundt om i verden og teoriene om hersketeknikkene er oversatt til over seksti språk. Berit Ås er også kjent for etableringen av Kvinneuniversitet på Løten og i Steigen. I 2011 tok hun initiativ til å starte opp Kvinneuniversitetet i Norden, lokalisert til daværende Høgskolen i Nesna. Berit Ås er fortsatt aktiv i Kvinneuniversitetet i Norden og styreleder Kjersti Kvalvik har følgende kommentar til at Berit Ås er tilbake på Nesna under Forskningsdagene:
”Gå ikke glipp av denne enestående muligheten til å høre Berit Ås forelese om likestilling og samfunnsutvikling, både i lokalt og globalt perspektiv! Berit Ås er en usedvanlig dyktig foreleser og hennes erfaringer og kunnskaper gjennom tre generasjoners kvinnekamp, er vel verdt å lytte til. Seminaret er gratis og åpent for alle.”
På seminaret deltar også Dagrunn Grønbech som skal snakke om ”Kystkvinna – verdiskaper i kystsamfunnet” og Anita Berg-Olsen som skal snakke om ”Verdien av små skoler”.
For nærmere opplysninger om seminaret kan styreleder i Kvinneuniversitetet i Norden, Kjersti Kvalvik, kontaktes, mobil 97668970
Arna Meisfjord fylte 70 år den 12.juli 2017. Arna samarbeidet med Berit Ås for å etablere Kvinneuniversitetet i Norden i 2011. Sidan da har Meisfjort vært styremedlem i Kvinneuniversitetet i Norden. Dagrunn Grønbech har skrevet en artikkel om Arna Meisfjord.
Arna Meisfjord fyller 70 år. Hyllest til en foregangskvinne på Helgeland.
Arna Meisfjord ble født heime på gården i Leirfjord 12. juli 1947 hvor hun vokste opp i en stor søskenflokk. Hun lærte derfor tidlig å ta ansvar. Dette i barnepass av sine brødre og for å hjelpe sin mor i gårdsarbeidet, da faren tidvis var borte på anleggsarbeid.
De første etterkrigsåra var preget av rasjonering og liten tilgang på varer og utstyr. Elektrisitet fantes ikke før mot slutten av 1950-tallet. På gården var en selvprodusent og her laget kvinnene all maten. Brød bakte de mest hele tiden. Arna har fortalt at hun ble god både til å lage grøt og pannekaker. På gården ble Arna tidlig bevisst kvinners slit og arbeid med lange arbeidsdager, hvor moren var først oppe om morgenen og sist i seng om kvelden.
Arna ble derfor i barndommen opptatt av å lette morens slit i en kvinnerolle med omsorgsoppgaver som nærmest aldri tok slutt.
På skolen opplevde Arna at jentene ikke trengte å regne de vanskeligste regnestykkene, og at her ble gjort forskjell på jenter og gutter. Som skoleflink ble hun oppmuntret av både folkeskolelæreren fra Vestlandet og sine foreldre ikke minst, til å ta videre utdanning. 15 år gammel reiste Arna til Mørekysten for å ta opptaksprøve for å komme se inn på to-årig statsrealskole. Hun måtte ta opptaksprøve i alle fag og kom inn på Tingvold statsrealskole på Nordmøre. I hybeltilværelsen prøvde hun å leve billigst mulig på pengestøtten hun fikk heimefra. Hun plukka bær og sylta, i tillegg laget hun eget kjøttpålegg. Her kom erfaringene heimefra godt med. Hun kunne bare reise heim til jul.
Senere ble det lærerutdanning ved lærerskolen på Nesna i 1965, også her med opptaksprøve for å bli akseptert. Dette var i en politisk aktiv periode hvor studentene engasjerte seg i både pensum og undervisningsopplegg. De fire studieårene og livet i studentboligen, var preget av en totaltilværelse der skolearbeid og fritid gikk over i hverandre. Dette var en radikal oppvåkningstid, ikke minst med fokus på kvinnefrigjøringen. Da Arna skulle være med å etablere en kvinnegruppe, var daværende rektors kommentar at: «Og så desse jentene som trur at dei kan forandre verda». I utdanningen fikk studentene forståelse av å være en viktig etterkrigsgenerasjon som skulle være med å bygge landet.
Arna Meisfjord arbeidet flere år som lærer og tok senere hovedfagseksamen og spesialisering i pedagogikk. Til Høgskolen på Nesna kom hun tilbake som lærer og hvor hun i 1996-2003 ble valgt som den første og eneste kvinne som rektor. Dette ved en institusjon som ble etablert i 1918 og som altså til neste år kan markere sitt 100-års jubileum. Ved høgskolen arbeidet Arna Meisfjord som rektor, tett opp mot studentene hun ønsket skulle være engasjert i arbeidet for å videreutvikle institusjonen. I sin lederperiode greide hun i 2005 å få nytt administrasjons- og velferdsbygg på plass og som på folkemunne ble kalt «Arnas Hus».
Etter å ha pensjonert seg, var Arna Meisfjord med å opprette Kvinneuniversitetet i Norden og da med kontor på Høgskolen i Nesna. Dette ble viktig både for å holde kvinnekampen levende og for å styrke Helgeland som utdanningsregion. En viktig målsetting med Kvinneuniversitetet har vært å styrke samarbeidet mellom kvinner i Norden. Prioriterte arbeidsfelt er å fremme kunnskap om kvinners reproduktive arbeid, utvikle feministisk økonomi og arbeide for å beskytte kvinner og barn mot vold og seksuell trakassering.
Arna Meisfjord er en foregangskvinne på Helgeland med stort pågangsmot og hun gir seg ikke så lett.
Gratulerer med 70-års dagen den 12. juli 2017.
Dagrunn Grønbech.
Styremedlem for Kvinneuniversitetet i Norden.
Forebygging av vold mot kvinner og barn, med spesielt fokus på gravide: Hvordan jobbe tverrfaglig?
– En konferanse for å dele ideer, engasjere og bli engasjert.
Kvinneforkjemperen Berit Ås fyller 89 år 10.april, 2017. Vi gratulerer en stor samfunnsbygger som fortsatt har ideer, energi og vilje til å stå på for rettferdighet og kvinnesolidaritet. Som utdannet sosialpsykolog er hun mest kjent for synliggjøring av de fem hersketeknikkene som spesielt menn kan benytte for å holde kvinner utenfor maktposisjoner. Hun har stiftet en rekke organisasjoner, blant annet Kvinner for fred og Kvinneuniversitetet på Løten og Kvinneuniversitetet i Norden.
Kvinneuniversitetet i Norden har vore med og laga 8.marsarrangement på Nesna sidan vi vart etablert i 2011. I år har initiativtakarane fått namnet «8.marsklubben» og består av Anne Mette Rosø, Siril Finne og Arna Meisfjord. Stortingskandidat for SV i Nordland, Mona Fagerås vil halde eit innlegg på arrangementet. SV reknar seg som eit feministisk parti og kva dette betyr, vil vi sikkert få høre meir om på 8.mars.
På programmet står og representantar frå Ungdomsrådet på Nesna som vil fortelle om korleis dei engasjerer seg i saker som gjeld den internasjonale kvinnedagen. Det vil bli kulturinnslag og kvinnekafe. Alle interesserte er hjarteleg velkomne.
Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech skriver om kvinneforkjemperen Katti Anker Møller brøytet vei for mange kvinner og mødre for retten til å bestemme over egen kropp og hun sikret barns rettigheter gjennom barnelovene. Katti opplevde morens strev med å ta seg av sine ti barn og at hun døde bare femti år gammel. Arbeidet for seksualopplysning og prevensjon ble derfor stående sentralt. Dette i likhet med å avkriminalisere abort. Gjennom foredragsvirksomhet og artikler argumenterte hun for å styrke kvinner og barns sosiale kår. Katti Anker Møller kan derfor regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten
På begynnelsen av 1900-tallet døde nesten ett av ti spedbarn i Norge. I dag dør omlag tre av tusen. Selv om spedbarnsdødeligheten har gått ned, bærer mange foreldre på sorgen over barn etter sykdom, ulykker eller selvmord. Sorgprosessen er ikke lik for alle, men sorgen kan føles lettere når erfaringer deles.
Boka Når et spedbarn dør. Sorghåndtering i et sykehus. Abstrakt forlag (2016), er skrevet av Dagrunn Grønbech som selv har mistet to spedbarn. Begge døde av en sjelden muskelsykdom og måtte behandles i sykehus. Boka gir innsikt i terminalpleie for et spedbarn og viser hvordan det oppleves å være pårørende i en spedbarnsavdeling og talerør for et barn uten verbalspråk. Den beskriver hvordan det er å miste barn og sorgen knyttet til dette, uten særlig adekvat oppfølging fra helsevesenet. Selv om barnet som pasient fikk god pleie, ble foreldrenes tilværelse og situasjon lite forstått og ivaretatt. Dagrunn Grønbech er samfunnsviter og gir en analyse av pleieroller, arbeidsfordeling og omsorgsforståelse i et sykehus basert på yrkeshierarki. Det stilles spørsmål ved om omsorgspleien blir skadelidende i en framvekst av instrumentell og teknologisk løsninger i pasientbehandlingen.
Boka henvender seg særlig til helsepersonell og de som arbeider med mennesker som er hjelpetrengende. Den vil egne seg både for ansatte og for studenter innenfor helsefag og profesjonsstudier med tanke på arbeid i helsesektoren.
Dagrunn Grønbech er valgt inn i styret for Kvinneuniversitetet i Norden og vil bidra med tekster på vår nettside.
Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech (1950) har samfunnsvitenskapelig embetseksamen fra Universitetet i Tromsø (UiT). Her har hun avlagt dr. philos graden med fokus på kystkvinners liv og virke. Dr. gradsavhandlingen er publisert i boken: Kystkvinnen, fiskerbonde og omsorgsbærer (2010/2014).
Grønbech arbeidet som førsteamanuensis ved UiT med tema innen kvinneforskning, kjønnsrollestudier og ungdomskultur. Hun er også pedagog og har lærerutdanning. Innen det pedagogiske utdanningsfeltet ved UiT hadde hun det faglige ansvaret for lektorutdanningen. Hun har utdanning i filmstudier som er utgangspunkt for et banebrytende arbeide innen visuell antropologi ved UiT. Hun har vært med å utvikle fagbrev innen fiskeindustrien. Grønbech har arbeidet med etnologisk materiale innenfor museumsvirksomhet i kyst- og gruvesamfunn. I 2016 kom boka: Når et spedbarn dør. Om sorghåndtering i et sykehus (Abstrakt forlag). Som seniorforsker er hun tilknyttet Kvinneuniversitetet i Norden, Nord Universitet, Bodø.
