Tekst: Seniorforsker Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden.

I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, noe som ble markert og feiret over hele landet. Selv om personer som mottok sosialhjelp ikke fikk stemme før i 1921, er Norge et av de første land i verden som fikk allmenn stemmerett for sine borgere. Sveits og Portugal er blant de siste europeiske land som innførte stemmeretten. I dag er det fortsatt noen få land som ikke har stemmerett for kvinner, da basert på trosoppfatninger om at kvinner ikke kan ha samfunnsrettigheter på lik linje med menn. Utestegning er en hersketeknikk som

kvinnesaksforkjemperen Berit Ås (f. 1928) avslørte gjennom sitt politiske arbeid. Berit Ås satt i kommunestyret i Asker hvor hun en periode også var varaordfører. Her ble hun kjent for å stå bak det såkalte kvinnekuppet i 1971 for å få flere kvinner inn i kommunestyret. Berit Ås var den første kvinnelige lederen av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975, partiet hun også representerte på Stortinget. I disse årene var det en revitalisering av kvinnekampen i Norge. Arbeid til alle, krav om barnehageplass, likelønn og abortspørsmål ble debattert i et samfunn i endring.

Berit Ås ble professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. I jubileumsfeiringen for 100-års markering av kvinners stemmerett, kunne hun være med å hedre andre foregangskvinner som Gina Krog og Katti Anker Møller. Samtidig kan hun selv hedres som kvinnesaksforkjemper og en av veteranene i kvinnekampen for å sikre kvinner like rettigheter som menn. Kvinnekampen må drives kontinuerlig og Berit Ås mener at vi her må vitalisere et nytt kvinneperspektiv. Vi må finne nye innfallsvinkler i likestillingsdebatten med ny bevissthet om både kvinner og menns stilling i et samfunn med raske endringer.

Kvinneuniversitetet i Norden ble stiftet i 2011 med målsetting om å arbeide innenfor hovedområder som:

• Bekjempe vold mot kvinner.
• Belyse kvinners reproduktive arbeide.
• Fokusere på kvinners arbeids- og lønnsvilkår.

Opprettelsen av Kvinneuniversitetet i Norden er derfor et eksemplet på en revitaliseringen av kvinnekampen for å styrke samarbeidet i de nordiske land. Voldtekt, undertrykking og utbytting av kvinner er både et nasjonalt og internasjonalt samfunnsproblem.

Selv om kvinner er yrkesaktive, utfører kvinnene fortsatt mange av de nødvendige, men ”usynlige” arbeidsoppgaver i familien og som dermed heller ikke registres i lønnsstatistikken. Beregninger ut fra feministisk økonomi viser at dersom kvinners ulønna arbeide hadde vært registrert i landets bruttonasjonalprodukt, ville dette ha økt med ca. 39%. Det finnes fortsatt et gap mellom kvinner og menn, også innenfor yrker med lik utdanningsbakgrunn. Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden arbeider også for å utvikle nye økonomiske modeller for en alternativ forståelse av hvordan vi definerer lønnsomhet. Her blir økologiske hensyn og en mer rettferdig fordeling av jordas vann- og matressurser viktig, som del av en bærekraftig utvikling.

Selv om kvinnesakpolitikeren Berit Ås kan referere til en lang liste over sitt mangfoldige engasjement for å fremme kvinners rettigheter, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, er hun kanskje først og fremst kjent for utviklingen av de fem hersketeknikker. Som sosialpsykolog og på grunnlag av sine mangeårige erfaringer fra den polititiske arena, observerte og samlet Berit Ås inntrykk av menns maktposisjoner i det politiske spillet. Menns atferd og oppførsel overfor kvinner de skulle samarbeide med i politiske organer, manifesterte seg i en bok om de maskuline hersketeknikkene. De fem herketeknikkene er oversatt til ulike språk og internasjonalt brukt som nøkkel til forståelsen av hvordan kvinner kan utelukkes, ignoreres og latterliggjøres både offentlig og privat.

De fem hersketeknikkene er:

Usynliggjøring foregår når en person blir forbigått, oversett eller ikke gitt respons. Kvinner faller i gråsonen og blir ikke respektert.

Latterliggjøring skjer gjennom overbærenhet, håning, barnlig opptreden eller ved å bli sammenliknet med dyreverdenen, jevnført med å være dum som en sau eller dum som ei gås. Dette er underkjenning av kvinners dyktighet.

Tilbakeholdelse av informasjon som når viktige diskusjoner og avgjørelser tas i uformelle fora og utenfor styrerommet eller ved at kvinner ikke blir invitert til møter der beslutninger tas. Kvinner blir ekskludert.

Fordømmelse uansett hva du gjør. Passivitet kritiseres som manglende engasjement. Aktivitet anses som pågående atferd som er lite passende og uønsket. Kvinner i svangerskapspermisjon anses som problem og utgiftspost. Kvinner blir behandlet som det annet kjønn.

Påføring av skyld og skam skjer gjennom utskjelling, ydmykelser og ærekrenking. Ved å påføre kvinner dårlig samvittighet, gir en kvinner opplevelsen av å ikke være dyktig nok og utilstrekkelig. Kvinner anses som mindreverdige sett i sammenlikning med menn.

De fem hersketeknikkene har vært benyttet på selvbevissthetskurs for kvinner. Endring av kjønnsstereotypier og atferdsmønster skjer bare ved at en avslører manipulering som et maktmiddel for menn til å sikre og beholde kontrollen over kvinner. Både i politikken og i arbeidslivet er det viktig å posisjonere seg som kollega ut fra oppgaver og ansvar der en viser hverandre respekt, uavhengig av kjønn. Hersketeknikkene kan ramme alle. Siden det ennå er flest menn i maktposisjoner, rammes derfor oftest kvinner. De fem hersketeknikkene er allmenngyldige og er i dag oversatt til mer enn 20 språk. De læres både på samisk, japansk og tibetansk som avsløring på mannsdominans og for å kunne utvikle motstrategi for at kvinner og menn skal kunne hevde seg som liveverdige parter i forhandlingsrom, beslutningsnivå og på samme politiske arena.

Kilder: Berit Ås (1979): Kvinner i mange land. Aschehoug forlag.

Berit Ås (1979): De fem hersketeknikker. Juristforbundets forlag. København.

Charlotte Koren (2012): Kvinnenes rolle i norsk økonomi. Universitetsforlaget.