Dagrunn Grønbech er valgt inn i styret for Kvinneuniversitetet i Norden og vil bidra med tekster på vår nettside.

Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech (1950) har samfunnsvitenskapelig embetseksamen fra Universitetet i Tromsø (UiT). Her har hun avlagt dr. philos graden med fokus på kystkvinners liv og virke. Dr. gradsavhandlingen er publisert i boken: Kystkvinnen, fiskerbonde og omsorgsbærer (2010/2014).

Grønbech arbeidet som førsteamanuensis ved UiT med tema innen kvinneforskning, kjønnsrollestudier og ungdomskultur. Hun er også pedagog og har lærerutdanning. Innen det pedagogiske utdanningsfeltet ved UiT hadde hun det faglige ansvaret for lektorutdanningen. Hun har utdanning i filmstudier som er utgangspunkt for et banebrytende arbeide innen visuell antropologi ved UiT. Hun har vært med å utvikle fagbrev innen fiskeindustrien. Grønbech har arbeidet med etnologisk materiale innenfor museumsvirksomhet i kyst- og gruvesamfunn. I 2016 kom boka: Når et spedbarn dør. Om sorghåndtering i et sykehus (Abstrakt forlag). Som seniorforsker er hun tilknyttet Kvinneuniversitetet i Norden, Nord Universitet, Bodø.

Samfunnsviter og dr. philos Dagrunn Grønbech har skrevet en artikkel om Berit Ås og etableringen av Kvinneuniversitetet i Norden på Nesna. Dagrunn Grønbech er født og oppvokst i Herøy kommune på Helgeland. Hun er særlig opptatt av kvinners liv og virke og hun har blant annet skrevet boka «Kystkvinnen. Fiskerbonde og omsorgsbærer.» 

Kvinneuniversitetets mor

Alle som har møtt Berit Ås har kjent kraften av hennes kvinnepolitiske engasjement. En kan aldri stille seg likegyldig etter et møte med denne energiske kvinnen som fortsatt står opp for kvinners rettigheter og velferd. Mange husker politikeren Berit Ås som besørget kvinnekuppet i Asker for å få flere kvinner inn i kommunestyret. Mange husker henne også som gründeren bak etableringen av Kvinneuniversitetet på Løten. Berit Ås gikk også i bresjen for at Kvinneuniversitetet i Norden ble etablert på Nesna.

I mai 2011 ble Kvinneuniversitetet i Norden åpnet ved det som den gang var Høgskolen i Nesna og som i dag er del av Nord universitet. Åpningen skjedde med stor høytidelighet og seminar som samlet deltakere fra hele landet. Professor Berit Ås var det selvsagte midtpunktet for denne nyetableringen i et samarbeid med Høgskolen på Nesna, og med tidligere rektor Arna Meisfjord som viktig medspiller. I denne anledningen bar Berit Ås St. Olavs Ordenen hun er blitt tildelt for sitt politiske engasjement og innsats på mange felt, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hun er stifteren av organisasjonen Kvinner for fred og er æresdoktor ved flere universitet. Under hennes åpningstale om hvorfor vi trenger et kvinneuniversitet, ble kvinners usynlighetskultur og den verdensomspennende kvinneundertrykkingen trukket fram. Kvinnekampen er nødvendig for å motarbeide de patriarkalske strukturer som finnes i alle land. På bakgrunn av dette har Berit Ås skrevet en bok om hersketeknikker og som nå er oversatt til mer enn 20 språk.

Kvinneuniversitetet i Norden er en stiftelse med formål om være et lærested som bygger på feministiske verdier og et kvinneperspektiv for å styrke kvinners posisjon. Gjennom kursvirksomhet, opplysningsarbeid og undervisning skal en gi kvinner selvtillitt ved å synliggjøre deres innsats og betydning i familie og samfunn. Kvinneuniversitetet skal drive tverrfaglig undervisning og forskning om og for kvinner i alle aldre. Arbeidet skal drives uavhengig av kvinnenes erfaringsbakgrunn, utdanning og nasjonalitet. I formålsparagrafen står det at Kvinneuniversitetet skal være en premissleverandør for utforming av kvinnepolitikken.

Kvinneuniversitetet arbeider tverrpolitisk i et samarbeid mellom landene i Norden. Kvinneuniversitetet som stiftelse ledes av et styre sammensatt av representanter fra de nordiske land. Dette nordiske samarbeidet skal bidra til at en internasjonal brukergruppe skal kunne utveksle og nyttiggjøre seg felles kunnskap og bidra til fremming av et kvinneperspektiv i politiske organisasjoner på tvers av landegrenser, både nasjonalt og internasjonalt.

Prioriterte hovedområder er:

• Bekjempe vold mot kvinner.
• Kvinner og reproduktivt arbeide.
• Kvinner, arbeid og lønn.

Voldtekt av kvinner og voldsutøvelse mot kvinner er et stort samfunnsproblem som oftest privatiseres, er skambelagt og som overlates til kvinnene selv å håndtere. Det er urovekkende at pågangen til krisesentrene i dag er like stor som for 30 år siden. Her finnes trolig mørketall i statistikken fordi mange kvinner kvier seg for å melde fra om mishandling i nære relasjoner.
Det reproduktive arbeidet knyttes til kvinners omsorgs- og ansvarsrasjonalitet i heimen for å skape trygge oppvekstvilkår for barna. I familien utfører kvinner mange usynlige oppgaver som ikke registreres i lønnsstatistikken. Hadde kvinners ulønna arbeide vært registrert i landets bruttonasjonalprodukt, ville det ha økt med ca. 39% dersom en regner ut fra feministisk økonomi.
I arbeidslivet finnes et lønnsgap mellom kvinner og menn, også innenfor yrker med lik utdanningsbakgrunn. Kampen for likelønn blir viktig for å hindre at kvinners rolle som omsorgsperson for barn, syke og eldre gjør dem til tapere på arbeidsmarkedet. Kvinneuniversitetet arbeider også med å utvikle nye økonomiske modeller for å finne alternativ forståelse av hvordan vi definerer lønnsomhet. Her blir økologiske hensyn og en mer rettferdig fordeling av jordas vann- og matressurser viktig.

Da Kvinneuniversitetet på Løten ble nedlagt og inngikk i et likestillingssenter på Hamar, skjedde dette mot stifteren Berit Ås sin vilje. Selv om Norge er det landet i verden som hevder seg fremst når det gjelder likestilling, mente hun at dette arbeidet må utformes på kvinners premisser. Spørsmålet er hvem som er normen og standard for utformingen av likestillingspolitikken? Legg merke til at det alltid er jenter som skal bli som gutter, hevder Berit Ås. Når jenter er blitt tøffere og kommet inn på tradisjonelle mannlige arenaer, tror mange at likestilling er oppnådd og blitt en realitet, som om vi er ferdig med likestilingsarbeidet en gang for alle. Dette blir sovepute for mange foreldre og pedagoger som ikke lenger problematiserer kjønnsroller i verken skole eller fritid. Aldri noen gang tidligere har vi sett en slik seksualisering av kvinner som i dag. Hvem er tjent med all kroppsfikseringen som gjør at jenter nesten tar livet av seg med slanking og skjønnhetsoperasjoner? Berit Ås professor i psykologi, tror vi må vitalisere et nytt kjønnsrolleperspektiv og bruke nye innfallsvinkler med likeverd og ikke likhet som slagord. Hun hevder videre at kjønnsperspektivet og arbeidet mot kvinneundertrykkingen stadig må holdes varmt. Vi trenger en ny bevissthet om oss selv, både kvinner og menn, i et samfunn med raske endringer.

Samarbeidet med Høgskolen på Nesna, i dag Nord universitet, om opprettelsen av et eget fag med tema vold mot kvinner var et nybrottsarbeid som det fortsatt arbeides med å få institusjonalisert i mer faste rammer. Faget er ment å være kompetansegivende for de som jobber i skole og barnehage, for helse- og sosialarbeidere og politiet, for å nevne noen.
Selv om gründeren Berit Ås fortsatt har mange jern i ilden, samler hun venner og kollegaer til kreative arbeidsmøter for å fremme kvinners rett til frihet og et selvstendig liv. Markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars skjer hvert år i regi av Kvinneuniversitetet i Norden på Nesna. Samarbeid er motto for å dra alle lass framover, mener Kvinneuniversitetets mor, Berit Ås.