Vi treng ein sanningskommisjon.

Folk er forskrekka. Dei trur ikkje dette kan vere sant. Det er så vanskeleg å forstå omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep og valdtekt som meetookampanjen har avdekka. Politikarane er handlingslamma. Tiltaka som kjem på bordet er puslete, sett på bakgrunn av overgrepa og dei konsekvensane som desse har, for enkeltmennesket og for oss som samfunn. Handlingsplanar på alle arbeidsplassar er viktig og nødvendig og eit lågterskeltilbod for kvinner som har vore utsett for overgrep, er bra. Men korleis førebygge og hindre at menn tek seg til rette og utset kvinner for overgrep og vald og til og med drap? Kva er det som ligg bak og korleis skal vi som samfunn vaksinere oss mot den kulturen som gjer at mange menn ikkje ser og forstår kva dei gjer med dei kvinnene som dei møter på arbeidsplassen, i festleg lag, i det offentlege rom eller i heimen?

Retorikken om at vi i Noreg har likestilling, har gjort oss blinde for det faktum at kvinner i stort omfang blir utsette for seksuelle overgrep og vald og at overgriparane i all hovudsak er menn. Denne kulturelle blinde flekken gjer oss ute av stand til å sjå og til å forstå og vi ser det ikkje før vi trur det. Dermed står politikarane tafatte i møte med eit samfunnsproblem som dei ikkje trur eksisterer.

For å kunne førebygge og hindre menn si vald mot kvinner, treng vi eit felles grunnlag av kunnskap om korleis verkelegheita ser ut. Vi treng ein sanningskommisjon.  Kva seier lovverket eigentleg om kva som er lovleg og ikkje lovleg? Kva for internasjonale konvensjonar har Noreg forplikta seg til å følgje og kva for konsekvensar har dette for menn si vald mot kvinner og samfunnet sitt ansvar? Kva veit vi frå forsking og fakta om omfanget av seksuell trakassering, seksuelle overgrep, valdtekt og drap av kvinner? Kva veit vi om kva slike overgrep har å seie for kvinner sine liv og helse? Kva veit vi om omfanget av vald mot gravide og kva for konsekvensar har dette for mor og barn? Kva veit vi om korleis kvinner blir framstilt i reklame, i media, i porno osv? Kva veit vi om samanhengen mellom kvinnesynet og handsaming av kvinner? Kva veit vi om korleis seksuelle overgrep og valdtekt av kvinner blir bruka som våpen ved krig og konflikt? Kva veit vi om kvinnesynet i ulike kulturar og i ulike historiske periodar og korleis har overgrep mot kvinner vore legalisert og forsvart av makthavarane til ulike tider, til dømes under hekseprosessane? Kva finst i lærebøker i skoleverket om menn si vald mot kvinner? Finst det handlingsplanar mot seksuell trakassering og valdtekt på ungdomstrinnet og i vidaregåande skole?

Vi treng ei ny opplysningstid. Vi kan starte med ein sanningskommisjon.

Arna Meisfjord,

Kvinneuniversitetet i Norden, styremedlem

Arna Meisfjord fylte 70 år den 12.juli 2017. Arna samarbeidet med Berit Ås for å etablere Kvinneuniversitetet i Norden i 2011. Sidan da har Meisfjort vært styremedlem i Kvinneuniversitetet i Norden. Dagrunn Grønbech har skrevet en artikkel om Arna Meisfjord.

Arna Meisfjord fyller 70 år. Hyllest til en foregangskvinne på Helgeland.

Arna Meisfjord ble født heime på gården i Leirfjord 12. juli 1947 hvor hun vokste opp i en stor søskenflokk. Hun lærte derfor tidlig å ta ansvar. Dette i barnepass av sine brødre og for å hjelpe sin mor i gårdsarbeidet, da faren tidvis var borte på anleggsarbeid.

De første etterkrigsåra var preget av rasjonering og liten tilgang på varer og utstyr. Elektrisitet fantes ikke før mot slutten av 1950-tallet. På gården var en selvprodusent og her laget kvinnene all maten. Brød bakte de mest hele tiden. Arna har fortalt at hun ble god både til å lage grøt og pannekaker. På gården ble Arna tidlig bevisst kvinners slit og arbeid med lange arbeidsdager, hvor moren var først oppe om morgenen og sist i seng om kvelden.

Arna ble derfor i barndommen opptatt av å lette morens slit i en kvinnerolle med omsorgsoppgaver som nærmest aldri tok slutt.

På skolen opplevde Arna at jentene ikke trengte å regne de vanskeligste regnestykkene, og at her ble gjort forskjell på jenter og gutter. Som skoleflink ble hun oppmuntret av både folkeskolelæreren fra Vestlandet og sine foreldre ikke minst, til å ta videre utdanning. 15 år gammel reiste Arna til Mørekysten for å ta opptaksprøve for å komme se inn på to-årig statsrealskole. Hun måtte ta opptaksprøve i alle fag og kom inn på Tingvold statsrealskole på Nordmøre. I hybeltilværelsen prøvde hun å leve billigst mulig på pengestøtten hun fikk heimefra. Hun plukka bær og sylta, i tillegg laget hun eget kjøttpålegg. Her kom erfaringene heimefra godt med. Hun kunne bare reise heim til jul.

Senere ble det lærerutdanning ved lærerskolen på Nesna i 1965, også her med opptaksprøve for å bli akseptert. Dette var i en politisk aktiv periode hvor studentene engasjerte seg i både pensum og undervisningsopplegg. De fire studieårene og livet i studentboligen, var preget av en totaltilværelse der skolearbeid og fritid gikk over i hverandre. Dette var en radikal oppvåkningstid, ikke minst med fokus på kvinnefrigjøringen. Da Arna skulle være med å etablere en kvinnegruppe, var daværende rektors kommentar at: «Og så desse jentene som trur at dei kan forandre verda». I utdanningen fikk studentene forståelse av å være en viktig etterkrigsgenerasjon som skulle være med å bygge landet.

Arna Meisfjord arbeidet flere år som lærer og tok senere hovedfagseksamen og spesialisering i pedagogikk. Til Høgskolen på Nesna kom hun tilbake som lærer og hvor hun i 1996-2003 ble valgt som den første og eneste kvinne som rektor. Dette ved en institusjon som ble etablert i 1918 og som altså til neste år kan markere sitt 100-års jubileum. Ved høgskolen arbeidet Arna Meisfjord som rektor, tett opp mot studentene hun ønsket skulle være engasjert i arbeidet for å videreutvikle institusjonen. I sin lederperiode greide hun i 2005 å få nytt administrasjons- og velferdsbygg på plass og som på folkemunne ble kalt «Arnas Hus».

Etter å ha pensjonert seg, var Arna Meisfjord med å opprette Kvinneuniversitetet i Norden og da med kontor på Høgskolen i Nesna. Dette ble viktig både for å holde kvinnekampen levende og for å styrke Helgeland som utdanningsregion. En viktig målsetting med Kvinneuniversitetet har vært å styrke samarbeidet mellom kvinner i Norden. Prioriterte arbeidsfelt er å fremme kunnskap om kvinners reproduktive arbeid, utvikle feministisk økonomi og arbeide for å beskytte kvinner og barn mot vold og seksuell trakassering.

Arna Meisfjord er en foregangskvinne på Helgeland med stort pågangsmot og hun gir seg ikke så lett.

Gratulerer med 70-års dagen den 12. juli 2017.

Dagrunn Grønbech.
Styremedlem for Kvinneuniversitetet i Norden.

Arkivet etter kvinneuniversitetet på Løten er under ordning. Sommeren 2017 startet ordningen av arkivmaterialet som oppbevares hos stifteren av Kvinneuniversitetet, Berit Ås. Etterhvert som arbeidet skrider fremover vil det bli lagt ut godbiter fra arkivet.

Kvinneuniversitetet i Norden har vore med og laga 8.marsarrangement på Nesna sidan vi vart etablert i 2011. I år har initiativtakarane fått namnet «8.marsklubben» og består av Anne Mette Rosø, Siril Finne og Arna Meisfjord. Stortingskandidat for SV i Nordland, Mona Fagerås vil halde eit innlegg på arrangementet. SV reknar seg som eit feministisk parti og kva dette betyr, vil vi sikkert få høre meir om på 8.mars.

På programmet står og representantar frå Ungdomsrådet på Nesna som vil fortelle om korleis dei engasjerer seg i saker som gjeld den internasjonale kvinnedagen. Det vil bli kulturinnslag og kvinnekafe. Alle interesserte er hjarteleg velkomne.

Se program